Hva er emetofobi?
Det er en sykelig angst for å kaste opp. En med emetofobi innbiller seg at h*n må kaste opp, og blir livredd. Man spyr ikke, men man tror man kommer til å gjøre det - hele tiden. Man er hele tiden kvalm (innbilt), og selv om det ikke er noen logisk grunn til å kaste opp, er man skråsikker på at man kommer til å gjøre det. Hver dag. Hele tiden. Man gjør det aldri, men angsten forteller deg at du kommer til å gjøre det - dermed panikken.
Angst eller redsel?
Ingen liker å kaste opp. Du har ikke emetofobi om du blir redd i det øyeblikket du spyr - emetofobikere spyr ikke (mer om det kommer nedenfor). Angst har du om du tenker på det hele tiden, selv om det er urealistisk. Du lurer hele tiden på "Kommer jeg til å spy?", for så å bli sikker på at du kommer til å gjøre det, selv om du ikke har noen grunn i det hele tatt. Når en redsel påvirker livskvaliteten, er det mest sannsynlig angst.
Emetofobikere og realiteten i å kaste opp:
Når man spyr, er det hjernen som sier ifra at man skal gjøre det. For å fortelle det enkelt; magen sier ifra når noe er galt (feks dårlig mat du har spist, bakterier osv), og hjernen vil da reagere ved å si "Jamen da spyr jeg det ut igjen, da!". Det som skjer da, er at et eller annet i hjernen får kroppen til å kaste opp. Siden emetofobikere er så ufattelig livredd denne handlingen, vil det da være nærmest umulig. Se bare på meg! Jeg har magekatarr titt og ofte, refluks, syreskader på tolvfingertarmen og crohns. For ikke å snakke om matintoleranser. Alle disse fører normalt til at man kaster opp, men ikke jeg. Jeg kaster rett og slett aldri opp - fordi jeg har emetofobi. Derfor er du som emetofobiker veldig trygg, men angsten er jo der likevel.
Hvordan finne hjelp?
Jeg har prøvd samtaleterapi, hypnose, gestaltterapi og antidepressive. Det eneste som har hjulpet meg litt er hypnose, men det varte bare i 6 måneder. Så om noen har noen andre ideer, så kom med de. Men oppsøk lege, selvom det ikke har hjulpet meg, så kan det hjelpe deg.
Mine tips:
1. Flytt fokuset. Om du sitter å ser på TV når du får angsten, skal du gå bort fra situasjonen. Gå å gjør noe som på en måte krever litt av deg. Feks rydd, vask opp, gå tur med hunden (om du besvimer slik jeg noen ganger gjør - er ikke det å anbefale foresten). Gjør noe som på en måte gjør deg litt opphengt i det - slik at du fokuserer på noe annet enn angsten.
2. Hold deg kald. Angst generelt gjør som regel at man blir veldig varm, så for meg hjelper det litt når jeg er kald. Før når jeg ikke visse at jeg slet med angst (ja, det går faktisk an), pleide jeg bare å gå ut i kulden og sitte der en stund. Da gikk det alltid over. Jeg sier ikke at du skal fryse deg ihjel, men angsten blir (etter min mening) verre når man er varm og klam.
3. Drikk vann! Vann i små mengder hjelper meg veldig godt.
Alle som kjenner meg, eller har lest bloggen min en stund kjenner til at jeg sliter med denne fobien. I perioder er den altoverskyggende og kontrollerer livet mitt fullstendig. Jeg ble veldig mye bedre etter noen runder med hypnose i vinter, men det gikk ikke mer enn et halvt år, så var det i gang igjen, like ille som før. Hypnose var for meg siste vei ut av denne fobien, så nå er jeg rimelig desperat etter å få bukt med den. Så om noen har noen tips, tar jeg de gjerne i mot.
