Rett og gal mat.

Alle vet jo at hamburger og pizza er usunt, og at frukt og grønt er sunt. Men sånn utenom det, så er det ikke så mange som tenker på at mye kan endres bare man endrer på kostholdet. Allergier finner man fort ut, intoleranser er det ikke så mange som tenker på. Noen tenker at så lenge magen ikke gjør vondt når jeg spiser, så tåler jeg det, men det finnes så mange andre symptomer på at man kanskje ikke tåler maten man tåler. Utmattelse, depresjon, magesmerter, ja til og med autisme kan i enkelte tilfeller bli bedre om man endrer på kostholdet. Jeg selv er et veldig godt eksempel på hva rett og feil mat kan gjøre med en kropp, og en psyke.

Ikke alle trenger å gå så drastisk til verks som jeg har måtte gjøre. Jeg har kuttet helt ute gluten, melk, egg, sesamfrø, frukt, asparges, alkohol, koffein og peanøtter. Og kuttet drastisk ned på sukker og soya. Jeg spiser mye flottere og bedre mat i dag enn før jeg skjønte at jeg ikke tålte disse tingene, og med de helsegevinstene jeg har fått, så vil jeg si det er mer en velsignelse enn en forbannelse. Så klart, det byr på problemer når man skal ut å reise eller ut å spise, men man kan da overleve det for helsegevinstene. Før hadde jeg et såkalt normalt kosthold.

Før dietten var helsa mi omtrent sånn som det her:
Sykelig overvektig med en bmi på 44
Kolesterol på 8,7
Blodtrykk på 140/110
Hvilepuls på 96
Aktiv betennelse i tarmene til tross for cellegift og kortison
Mye deprimert
Null energi, sov 12 timer i døgnet i snitt
Store ledd og muskelsmerter, som krevde store doser smertestillende
Store plager med cyster på eggstokkene og pcos
Insulinresistens

I dag, etter tre år på diett er helsa mi omtrent sånn som det her:
Jeg har gått ned 43 kilo, og er i dag "bare" overvektig. Men ikke langt igjen til normalvektig
Kolesterol på 4,5
Blodtrykk på 130/70
Hvilepuls på 70
Ingen betennelse i tarmene og medisinfri
Lite deprimert
Sover i snitt 7,5 timer hver natt
Har nesten normalt energinivå
Ledd og muskelsmerter i liten grad kanskje en gang i måneden
Ingen cyster på eggstokkene, og ingen tegn til pcos på prøvene
insulinresistensen er borte

I følge den arrogante gastrolegen på sykehuset her i byen, så er dette bare tilfeldigheter. I følge meg, familien min og fastlegen min, er dette et veldig godt tegn på hva mat faktisk kan gjøre. Så hva har jeg egentlig gjort annet enn å kutte ut det jeg ikke tåler? Jeg har kuttet ut halvfabrikat og ferdigmat (med unntak av pasta og et par posesauser), har begynt å ha mye mer grønnsaker i kostholdet mitt, lager de samme rettene som før + en god del nye, men fra bunn av. Og det tar meg kanskje fem minutter lenger enn matlagingen tok før da jeg brukte poser og ferdigmat. For meg, har det her åpnet en helt ny verden, og jeg klarer virkelig ikke å forstå at folk dytter i seg mat uten å tenke seg om og se på innholdet. Ikke i dag, jeg var sånn før, men i dag skjønner jeg det ikke. For jeg systematisk ødela kroppen min med det.