Jeg er håpløs...

Eller kroppen min er håpløs. Jeg har jo gått til kiropraktor sånn cirka en gang i måneden nå siden august tror jeg det var. Han jeg går hos skjønner ikke hvorfor jeg stivner så fort, så han setter opp time halvannen til to måneder fram i tid, og hver gang må jeg ringe og fremskynde den. Men nå har han gitt opp. Jeg måtte jo le da. Han mente at siden jeg ikke klarer å vente til de oppsatte timene uansett, så er det ikke vits i å sette opp noen avtale, da får jeg bare ringe ved behov istedet. Er egentlig litt greit å ha den løsningen også, siden jeg vet jeg stivner fort. Det er utrolig godt å knekke opp ryggen da. Samme dagen jeg har vært der, føler jeg meg alltid litt mørbanket, for han løsner muskelknuter og sånt også. Men så løsner det og er fint en 3-4 uker før det låser seg igjen. La ikke så merke til det før, for da gikk jeg jo stiv og låst hele tida, men nå vet jeg hvordan det er å ikke være sånn, så derfor merker jeg det så utrolig godt.

I går kveld hadde jeg ordentlig flashbacks. Bare i virkeligheten. De som kjenner meg, vet at jeg fra mars 2008 til april 2009 slet veldig med sterk refluks og magekatarrsmerter. Jeg gikk på store doser syredempende og kvalmedempende. Virkelige hestedoser, uten særlig effekt. Problemet forsvant da jeg slutte på p sprøyte og begynte på diett. Eller, det kommer og hilser på litt innimellom, men ikke i stor grad. I går derimot... Å herregud jeg trodde jeg skulle bli gal. Jeg har kjent det de siste tre dagene. Vet ikke om det er bruken av astmaspray under forkjølelsen (kortison) eller skinkesteken jeg har spist som har trigget det, men det har vært ille. I går begynte det rett etter lunsjen jeg spiste. I en mild grad da, så jeg overlevde. Men utover kvelden ble det verre og verre og verre. Jeg tok tre ganger normal dose med medisiner uten noe som helst virkning og var rimelig desperat. Det kan være tilfeldig, men jeg nevnte det i et par gruppe på nettet, og noen ville sende meg healing og be for meg, og rett etterpå løsnet det såpass at jeg fikk sove. Og det var utrolig deilig. Jeg kjente det hver gang jeg våknet i natt, men ikke verre enn at jeg fikk sove uten problem heldigvis. Men jeg håper virkelig jeg aldri får oppleve det der igjen, for det var helt ekstremt. Magen verket og sved som besatt, jeg var så kvalm at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, og jeg skalv faktisk pga bivirkninger av de kvalmedempende.

Har vært i bedre form i dag da, kjenner det litt, men er bedre. Heldigvis. Så det var litt syting over kroppen min. Måtte bare ha det ut, og satser på det er lenge til neste gang det blir et rent syteinnlegg fra meg.