Gode dager.

Jeg elsker gode dager. De sniker seg langsomt på og forblir gode. De er så gode midt oppi alt det andre livet har å tilby. Jeg er glad i alt livet har å tilby, også det vonde jeg har opplevd. For det vonde har lært meg å sette ekstra pris på det gode. Den siste uken har vært full av både gode og vonde ting. Vonde fordi jeg har slitt litt med en teit angstfølelse som alltid dukker opp rundt mensen, og fordi jeg sliter med lukkemuskelen min, så sånn helt uten forvarsel kan halsen min bli full av syre og jeg får trang til å brekke meg uten at jeg faktisk gjør det. Veldig irriterende når det skjer. For jeg finnes hverken kvalm eller noe. Og gode ting... mange gode ting.

Jeg føler meg så sterk for tida. Psykisk sterk. Jeg har jo jobbet veldig med meg selv de siste ukene. Og igjen må jeg nevne Jan-Erik Hanssen der, han har vært en veldig god guide å ha på veien. Jeg gjør jobben, men han drar meg i gang på en måte. Og jeg trenger noen til å dra meg i gang. Jeg jobber jo med TFT enda, som jeg nevnte for en uke eller to siden at jeg har prøvd meg ut på. Og det fungerer altså. Jeg er fremdeles redd for å kaste opp selv, eller redd... Jeg vet ikke om jeg vil kalle det redd, jeg bare vil ikke! Jeg nekter! Men det er så deilig å kunne gå ut og handle uten å være redd i 48 timer etterpå, være sosial eller spise uten å være redd etterpå. Det er en fantastisk følelse.

Men siden emetofobien min har hengt veldig sammen med alt det andre som foregår og har foregått i livet mitt, og hvordan jeg har håndtert dette, så har vi jobbet med mange ting sammen. Og jeg kjenner at for hvert minutt jeg jobber, så blir jeg sterkere. Jeg føler at endelig er det JEG som har kontrollen, ikke kroppen eller psyken min, eller andre rundt meg. Det er JEG, jeg er sjefen i mitt liv. En veldig veldig deilig følelse. Jeg føler meg bare veldig sterk om dagen, og det er en veldig god følelse. Såpass sterk at jeg på egenhånd har tatt tak i noen traumer fra 20-årene og begynt å jobbe meg gjennom dem.

Det er ikke bare mentalt jeg har hatt gode dager, også ellers. I går var jeg en liten tur (tre timer) oppe hos Kristin sammen med Anja. Symøte uten sying, men koselig likevel. Kristin skal jo snart få en liten babis, første babisen i venneflokken min, og vi er alle spente. Så det ble mye babysnakk naturlig nok. Gleder meg til å se den lille når den kommer til verden om ikke så alt for lenge. Det var i hvert fall utrolig koselig. Er så alt for lenge siden jeg har sett dem, da jeg har vært syk eller opptatt de siste gangene vi har samlet oss.

Og i dag har jeg vært innom mamma. Var hos henne i mange timer, og det var så koselig. Skravla gikk om alt og ingenting og jeg koste meg ordentlig der. Da jeg var lita, så heklet mamma og mormor noen løpere som jeg synes var så fine. Jeg har hatt de i bakhodet i alle år, og for ikke så lenge siden, så begynte mamma å hekle noen sånne igjen. Og jeg ville så gjerne lære. Så i dag har hun lært meg teknikken, og jeg har nå kjøpt inn garn og heklenål (ordentlig heklenål, ikke den dritten i plast de selger på Nille og Sparkjøp) og er klar for å hekle i vei. Blir en stor jobb da, men det går helt greit. For i februar har vi en konkurranse i Hobbykroken om å produsere noe til bordet, så da er det ypperlig at jeg skal i gang med løpere :D De er veldig 80-talls, men samtidig veldig fine.

Som sagt, gode dager. Jeg elsker de gode dagene, jeg lever for de gode dagene. Skulle selvsagt ønske det var langt fler av dem, men jeg skal ikke klage, for i det minste har jeg noen av dem. Ikke alle som er så heldige. Jeg velger å dele et bilde som jeg har delt her inne før. Men jeg virkelig elsker det, og det er så sant det det sier.