Positive og blide mennesker.

Dagen i dag begynte veldig bra. Jeg ryddet og holdt på her hjemme, slappet av og bare koste meg. Men så var jeg så dum at jeg begynte å lese inne på et debattforum. Ikke jenteforumet jeg er på, men nyhetsforum. Og jo mer jeg leste, jo mer irritert ble jeg. Og når jeg først blir irritert over en ting, så sitter det fast til jeg får det ut. Har sett flere eksempler i det siste på mennesker som bare turer fram for å få det de vil ha, og gir komplett f. i andre. Og det provoserer meg noe veldig.

Genrelt sett liker jeg ikke hvordan verden har begynt å bli. Det er sutring og klaging på alt. Uansett om vi har høyre eller ap regjering, så er det ikke bra nok. Om renta og arbeidsledigheten er aldri så lav, så blir det aldri bra nok. Vi har noe av det beste helsesystemet i verden, men vi klager på det også. Vi skal være glad vi får hjelp, og ikke dør av sykdommer som er lette å behandle, slik de gjør i USA. Men nok om politikk. Vi klager på være, det er for varmt, for kalddt, det snør, det regner, sola er for sterk osv. Vi klager om facebook gjør endringer på profilene våre. Skulle tro det var tredje verdenskrig hver gang det skjer sånn som folk oppfører seg. Og jeg kjenner jeg er så møkka drittlei all den klagingen.

Jada, det er greit å få ut litt frustrasjon innimellom. Gudene skal vite at jeg også gjør det, feks når kroppen min ikke fungerer i det hele tatt, eller jeg har opplevd vonde ting. Men er det virkelig så krise om facebook endrer seg eller det snør litt? Sånn egentlig mener jeg?

En annen ting jeg henger meg litt opp i, er egoismen til folk. Meg, meg, meg, meg, meg og blir det noe igjen, så tar jeg det jeg også. Stoppe og hjelpe folk som er skadet etter en ulykke? Nei det gidder jeg ikke. Å stjele parkeringsplassene til folk høres ut som en god ide. Jeg skal ha den der, men noen er i veien, ja vel, da dytter jeg dem til side så jeg kommer fram. Det her topper seg hvert år før jul. Jo nærmere jula vi kommer, jo mer ondskapsfulle og egoistiske blir mennesker. Litt ironisk med tanke på at jula liksom skal være en kjærlighetens høytid.

Ja, sånn satt jeg og irriterte meg over i dag. Var i ordentlig dritthumør rett og slett fordi jeg var frustrert over hvordan verden er. Så dro vi ut for å handle mat, og på Kiwi stod det ei koselig dame og delte ut smaksprøver på pizza. Jeg kunne selvsagt ikke smake, men Lars kunne jo. Og denne dama smilte og lo. Skravlet i vei og var rett og slett bare superhyggelig. Og vips var dagen min litt bedre. Det skal så lite til. Bare et smil, et hyggelig ord eller litt latter. Hvorfor er det så vanskelig for oss å være sånn? Men denne dama ga meg litt håp. Ikke alle er egoklumper, det finnes noen små blomster der ute som gjør en innsats for at verden skal bli et litt triveligere sted å være. Og jeg håper jeg er en av disse.