søndag 26. april 2015

Lang og tung uke.

Enkelte uker er bare lange, tunge og kan ikke gå fort nok. Dette har vært en av dem for meg. Jeg har vært i forferdelig dårlig form, mye kvalme, ekstremt trøtt og sliten og svimlet en del. Det er som om ingenting har fungert som det skal i kroppen. Og når jeg blir sånn, ja da henger angsten hakk i hæl, og tømmer meg for enda mer energi på toppen, også blir det en vond sirkel som er vanskelig å komme ut av.

Heldigvis har det løsnet litt nå i helga. Jeg har fått sove litt ekstra, vi har bare kost oss og tatt det med ro her hjemme, og latt husarbeid være husarbeid. Enkelte ganger så er det rett og slett bare greit å utsette sortering av tøy og gulvvask noen dager sånn at man får hentet seg inn litt. Jeg har fått litt dilla på fargelegging for voksne, så jeg har brukt en del tid på det og lest masse i bøker. Jeg elsker bøker, det å synke meg inn i en annen verden og bare drømme meg bort.

Det er mye frustrasjon ute og går på grunn av den nye bilen og. Samme dag vi hentet den, altså for to uker siden, så begynte airbaglampa å blinke. Jeg tok turen innom forhandleren igjen, de fikset den, og jeg kjørte av gårde. Ikke mer enn et par timer senere, så blinket den nok en gang. Jeg fikk time på verkstedet igjen, de fikset, og jeg kjørte av gårde. Tredje gangen jeg startet bilen etterpå, så begynte den hersens lampa å lyse igjen, og nå begynte vi å bli irritert. De kontaktet Nissan, og fant ut at det måtte være en sensor på airbagene som ikke virka. Så jeg fikk time på verksted nå på fredag, og de skulle bytte sensoren. Alt funka som det skulle, og tredje starten etterpå, så begynte den lampa å blinke nok en gang. Jeg var da så sliten og lei at jeg bare godtok at jeg måtte vente til torsdag med å få den inn på verkstedet igjen.

Det godtok ikke Lars, så han ringte ned, stod på sitt, og fredag ettermiddag leverte vi bilen til et langtidsopphold hos Automobilkompaniet. De skal nå gå gjennom bilen fra topp til tå, sjekke alt og ikke gi seg før de finner feilen. De skal da også prøvekjøre bilen i noen dager før vi får den igjen, for å sjekke at det ikke er noe som kommer tilbake. I mellomtiden har vi fått gratis leiebil fra dem, for å kompensere for at vi nå da ikke har noe bil. Det er ufattelig frustrerende at de ikke klarer å fikse feilen, men jeg er ikke i tvil om at de virkelig prøver å få det til. For de skjønner ingenting selv av hva som er galt. Og det at vi da får låne bil, ser jeg på som en positiv ting i forhold til service derfra. Så får vi bare håpe de klarer å fikse bilen nå en gang for alle.

I dag tok vi turen til Marianne, Alexander og Jørgen for å feire bursdagen til Marianne. Det ble noen koselige timer sammen med dem, og foreldrene hennes. Oliver sjarmerte og flørtet som bare det, og han og Jørgen lekte og koste seg. Det er veldig deilig for meg og når vi er der i forhold til mat og kaker og sånt. For Marianne har det samme som meg med gluten og melk, så da er ikke det noe å bekymre seg for eller gruble over, og det er deilig. Det var utrolig deilig med en sånn koselig avslutning på en fæl uke kjenner jeg. Så da er det bare å håpe at det legger lista for neste uke!


lørdag 18. april 2015

Blæh fra alle kanter!

Jeg har hele livet hatt perioder jeg sover dårlig. Som regel så har de periodene vart maks en uke, også har jeg hentet meg inn igjen og sovet godt lenge før neste periode kom. Etter vi fikk Oliver, så føler jeg at de periodene bare har blitt lengre og lengre, og kommet oftere og oftere. Nå er det fire uker siden jeg sov ordentlig sist. Eller, jeg hadde ei natt som var ok for et par uker siden. Men enten, så våkner Oliver alt for tidlig, så jeg får for lite søvn på den måten, eller så har jeg netter hvor jeg aldri sovner ordentlig, våkner 30-40 ganger hver natt og egentlig bare tull. Den siste der er den jeg sliter mest med, for Oliver er egentlig veldig flink til å sove på nettene.

Jeg våkner av de utroligste ting når jeg har sånne netter. Jeg er for varm, for kald, stiv i skulderen eller nakken, ligger noe galt, vil snu meg, er kvalm fordi jeg ligger flatt på ryggen, Lars puster for tungt, katta spiser mat i gangen osv osv osv. Det er utrolig frustrerende når jeg har sånne netter. De er så slitsomme, for jeg får jo aldri hentet meg helt inn. De siste par ukene har jeg kjent at formen min ellers har gått gradvis nedover, og jeg er ganske sikker på at det henger sammen med lite og dårlig søvn over tid.

Denne uka her har rett og slett bare vært forferdelig! Jeg har hatt skikkelig kraftig angst igjen for første gang på mange uker, magen er helt idiotisk kranglete, jeg er kvalm, svimmel, stiv i kroppen, vondt i alle muskler, skjelver innvendig til tider, og ofte på gråten. Og jeg HATER hvert sekund jeg er sånn. At Lars har jobbet en del overtid, og at vi har hatt mye å gjøre både på hverdager og i helger i denne perioden, har ikke akkurat gjort ting lettere. Jeg har sett det lenge nå at jeg begynner å nærme meg en vegg eller stup eller hvordan man skal beskrive det. Jeg skjønte hvor ille det var da jeg på torsdag begynte å gråte fordi Lars ble 20 minutter forsinket hjem fra jobb. Det er da man innser hvor sliten man faktisk er.

I dag var vi en kjapp tur på Ikea for å kjøpe noen småting, og hele veien så var jeg skikkelig dårlig, da vi kom hjem, så bare stupte jeg i seng og ble der i over tre timer. Jeg sov ikke hele tida, men jeg klarte bare ikke å få meg til å stå opp, lå i senga med øynene igjen og ville bare bli der. Jeg kjenner enda et veldig behov for hvile og ro, men de timene hjalp. Selv om kroppen enda er sliten, så kjenner jeg at jeg begynner å komme meg i hvert fall, og med de ekstra timene nå, så har jeg håp om å klare å føle meg ok igjen om jeg får en god natts søvn i natt. Og forhåpentligvis ikke noe mer tullball som gjør at jeg ikke får sove. Jeg begynner å skjønne hvorfor tvungen søvnløshet brukes som torturmetode!

fredag 17. april 2015

Zizzi og shopping.

Jeg har jo gått opp en god del kilo siden jeg fikk Oliver. Mange ting som påvirker der, men fakta er at de kiloene er der enten jeg vil eller ikke. Noe av problemet nå, er å finne klær som faktisk sitter fint på meg. Utrolig nok, så gjør ikke de kiloene mer enn to klesstørrelser opp. Akkurat der føler jeg meg litt heldig. Men jeg selv merker det veldig godt, siden jeg følte meg mye letter før. Jeg har forelsket meg litt i Zizzi, men synes også de som de andre butikkene har hatt mye dårlig siden senhøsten en gang. I dag var det kundeklubbdag på Zizzi Gulskogen, så jeg tok turen innom, og jeg ble stylet og tatt bilde av. Utrolig artig. Og veldig bra for selvtilliten når man får så fine bilder altså!

Og kjolen de fant til meg... Oh lord! Jeg har lett høyt og lavt føler jeg, etter en kjole jeg kan bruke til 17. mai, og også igjen senere. For jeg har ikke mye lyst til å kjøpe en kjole jeg ikke kan bruke igjen. Det er bortkasta penger. Da de kom med kjolen i dag, så tenkte jeg at den kom aldri til å sitte pent på meg, absolutt ikke min type fasong. Men så feil kan man ta. For den satt som et skudd, og jeg følte meg utrolig fin! Så jeg kjøpte den og en liten bolero til å ha over, og nå bare gleder jeg meg til å kunne bruke kjolen.

Jeg ble også utrolig fornøyd med bildene. Fikk med meg tre bilder som var printet ut. Kvaliteten på de jeg legger ut nå, er mildt sagt ikke god, rett og slett fordi scanneren vår har streika, så jeg har brukt mobilen til å ta bilde av bildene, og da blir det aldri bra. Men man får jo en viss følelse. Skal få de scannet inn da, men må bare finne noen som har en scanner først.



lørdag 11. april 2015

Brum brum brum

Akkurat nå føler jeg meg litt som et forvokst barn som har fått et nytt leketøy. For i går så hentet vi endelig den nye bilen vår. En blå Nissan Note. Og jeg elsker den! Etter å ha kjørt gamle biler i flere år, så er det så utrolig deilig med en ny bil. Sånn helt splitter ny altså. Den hadde gått den nette sum av 17 km før jeg kjørte ut fra Automobilkompaniet i Drammen i går. Og astraen ble kjørt rett til skrothaugen så fort vi kom oss av gårde. Når man ser bilen, så tenker man at det er en liten bil. Men skinnet bedrar, for den er så stor og god innvendig. Bedre plass til alt når det gjelder seter og komfort. Bagasjerommet er selvsagt mindre enn på en stasjonsvogn, men helt innafor når det gjelder størrelse. Funker så det suser!

Så i dag etter frokost, så satte vi oss inn i bilen, og brummet i vei nedover til Tønsberg. Jeg hadde vunnet et påskeegg hos neglbaren på Farmandstredet, så det var jo en ypperlig anledning for å få testet det nye gliset vårt. Og bilen er deilig å kjøre, også på motorvei i høyere fart. Den er stødig, bråker lite, ikke noe risting i rattet eller noe. Behagelig temperatur pga klimaanlegg, musikk fra spotify og ja i det hele tatt. Oliver synes også bilen er stas. Det er bedre plass til setet hans, så han får bedre vinkel på setet og sitter dermed bedre. Så han sovna, både nedover og hjem igjen.

Når vi først skulle helt ned dit, så fant jeg ut at det kunne vært en fin ide å endelig få treffe Line også. Vi ble kjent for et par år siden gjennom en gruppe for folk med emetofobi. Tror det er mer enn to år siden og tror jeg. Men vi har aldri fått møttes i virkeligheten før nå. Så det var utrolig koselig å gå rundt der, shoppe litt, spise lunsj og skravle. Jeg er så utrolig glad for at jeg tok mot til meg og spurte om vi skulle møtes i dag.

Så selv om vi er slitne alle mann, etter både biltur, shopping og mathandling etterpå, så har det her vært en utrolig god dag. Jeg falt pladask for den nye parfymen til Marc Jacobs, og klarte ikke å gå fra den hos Kicks, så nå står den flotte flaska på benken her, og jeg er like forelsket i duften som da jeg fant den i dag. Så gleder meg bare til å prøve den på ordentlig når jeg ikke har annen parfyme på. Kvelden nå går med til Babylon 5 på dvd, greit med litt nerding når man slapper av på kvelden etter en lang dag på farten.



torsdag 9. april 2015

Tilbake til hverdagen... nesten.

Jeg er stor fan av hverdagen. Rutiner, faste tider for faste ting, kos med Oliver, Lars på jobb, normalt tv program osv. Helt merkelig det der. Men jeg liker sånt, selv om jeg vet mange ikke gjør det. I ferier sklir alt ut, og selv om ferier også er koselige, så er hverdagen god å få tilbake. Denne uka her, så har hverdagen vært noe merkelig. På alle områder.

Tirsdagen var jeg i pyton form! Det var liksom ingenting i kroppen som funket i det hele tatt. Etter en suveren påske, så var det en real nedtur å våkne tirsdag og kjenne at alt streika. Jeg var kjempekvalm, hadde vondt overalt og så ufattelig trøtt. Jeg slet skikkelig da Oliver våkna litt over 6 på morgenen, og enda mer etter Lars dro på jobb før 8. Heldigvis for meg, så var Oliver også stup trøtt, så han sovna igjen rundt 9, og da sovna jeg og. Så vi fikk begge noen timer søvn før vi reiste en tur til mamma. Formen min var fremdeles rimelig elendig, men jeg klarte i hvert fall å halvveis virke etter de timene med søvn.

Lars meldte fra på tirsdag at han måtte jobbe en del overtid denne uka, så da ble det tur til mamma i går og. Det er så ufattelig kjedlig å sitte her hjemme hele dagen når han ikke er hjemme før over 18. Til vanlig arbeidstid går det helt greit, null problem. Men dagene blir så lange når man putter på 2,5 time til. Da er det bedre å komme seg litt ut. Vi var ute og gikk litt med vogna der, Oliver fikk løpe rundt på jordet og storkoste seg med å være i bevegelse. Han elsker å være ute, så da vi kom hjem, så var vi begge på verandaen en stund før Lars kom hjem fra jobb.

I dag var vi også hos mamma, men ikke så lenge, for vi tok turen til Gulskogen for litt shopping. Jeg var på jakt etter vårlue til Oliver, da den lua han har begynner å bli fryktelig liten. Og tydeligvis veldig ubehagelig, siden han hylte nei, nei, nei i morges da jeg prøvde å ta den på. Og lue ble det, to stykker faktisk og. Begge fra Polarn og Pyret da jeg falt sånn for dem. Også ble det litt annet her og der, men helt ok. Jeg var rimelig sliten da vi endelig satte oss i bilen etter over 4 timer på Gulskogen i dag. Fikk laget middag, og koste oss ute på verandaen i dag og. Er så deilig å få med seg den siste timen med sol før den forsvinner bak trærne her. Nå har jeg bare nedtelling til i morgen, for da får vi endelig den nye bilen vår.



søndag 5. april 2015

Påskelekeplasstur.

Jeg har ingen tradisjoner med å reise bort i påsken, men hvem har sagt at påsketurer må være med overnatting og på fjellet? Er det ikke like mye en tur i påsken om man reiser ut hjemmefra og finner på ting? I dag tok vi turen opp til Åssiden, for å møte fetteren min med familien. Det er veldig greit å ha noen med barn i sånn nesten samme alder, som i tillegg er i familie, for da har man stort sett alltid noen å finne på ting med. Og siden de er mer bevandret i gode lekeplasser i området, så henger vi oss på og får "opplæring" av dem der.

Så i dag stod altså Åssiden for tur. Vi gikk litt langs elva der, flotte veier å trille på. Ungene og vi voksne matet fuglene først da vi kom ned der. Vi hadde med oss en brødpose med oppskåret brødrester som vi kastet ut. Oliver skjønte ikke helt poenget da, han var så fascinert av endene at han ikke hadde tid. Men han tok noen biter som han prøvde å kaste til dem, og med hjelp av oss, så fikk vi nå unna hele posen. Tremeningene hans, som er litt eldre, og litt mer drevne i fuglematen, så ut til å storkose seg der de kastet mat til fuglene da.

Så var det å traske til lekeplassen som lå rett ved. Svære klatrestativ er ikke helt det store for Oliver enda, og hverken sklia eller huska falt i smak. Men å løpe rundt under klatrestativet var stas. Leke borte-bø og sånt mellom stengene var også moro. Vi hadde med en spade og en bøtte og sånt han kunne holde på med og, for det har han virkelig fått sansen for. Så han koste seg ganske så bra der virket det som. Slukna som en stein så fort vi kom i bilen da.

Han har ikke vært i helt det beste humøret i dag stakkars. På litt over tre uker, har han fått fire jeksler oppe, og nå er han i gang med de nede. Og det er tydeligvis fryktelig vondt, for selv om han får paracet, så hjelper det ikke ordentlig for han. Og det er så fortvilende å se. Utrolig nok så har han spist bra i dag og i går selv om han har vondt. Men det river i mammahjertet når jeg ser at jeg ikke kan hjelpe han, fordi ikke noe hjelper særlig. Skulle så ønske han kunne slippe det der! Heldigvis så er det ikke SÅ mange tenner igjen nå, han er over halvveis for denne gang. Så får vi bare håpe resten ikke blir like ille.


fredag 3. april 2015

Deilig start på påsken!

Endelig ble det onsdag, Lars sin siste dag på jobb, og påskeferie! Akkurat nå var den veldig etterlengtet og vi har sett fram til den en stund nå. Påskeferien for vår del, startet faktis med at vi kjøpte oss ny bil. Vi får den om en uke, en splitter ny Nissan Note. Ulempen med å kjøpe bil 1. april, er jo at nesten ingen tror på deg når du forteller det. Men vi var like fornøyd for det, og 2. april kom, og vi hadde fremdeles kjøpt bil.

I går hadde vi en hjemmekosedag. Vi gikk lang tur, var litt ute i hagen, jeg bakte noen kjeks og masse masse knekkebrød. Vi så film, slappet av litt ekstra, jeg fikk gjort litt håndarbeid osv. Rett og slett bare en veldig avslappet og god dag. Nå har vi hatt fulle helger i ukesvis, så det var utrolig godt med en dag som bare var vår nå. Ikke noe stress, ikke noe som måtte rekkes eller planlegges, pakkes eller styres med. Oliver synes jo det er såååå stas med å ha pappa hjemme. Såpass at han faktisk har glemt helt bort at det er hemmelig at han kan prate, så skravla går i ett sett her. Må jo ærlig innrømme at jeg smeltet fullstendig da han sa han var glad i meg både på onsdag og i dag da jeg la han for kvelden. På onsdagen var det så ille at jeg satt med tårer i øynene en evighet etterpå. Følte meg så teit, men det er jo såååå deilig å høre!

I dag hadde vi planer om å være hos fetteren min med familien rundt 10. Den planen gikk fort i vaska, da Oliver for en gangs skyld fant ut at han skulle sove lenge. Det slår liksom aldri feil. Han er lys våken senest halv åtte til vanlig. Men skal vi noe og må opp, ja da kan du nesten garantere at han sover til halv ni. Men heldigvis så ble det bare forflyttet med en time, og litt før 11, kom vi oss fram. Det resulterte i tre timer i sola sammen med dem i hagen deres. Noe så deilig! Sol, varme, hyggelig selskap, familie og tre glad barn som lekte rundt og frydet seg. Det er litt drømmedag for min del. Det er sånn påsken SKAL være sånn som jeg tenker på den. Så i dag har vi virkelig kost oss. Oliver ble sliten på slutten, så da tenkte vi det var best å reise hjemover igjen. Og sliten var han, for vi hadde knapt kommet ut av innkjørselen før han hadde sovnet.

Nå er det nok en gang film og kos på oss voksne mens poden sover. Vi ser en god gammel klassiker i kveld, som vi har sett et par ganger før og. The great race. Forferdelig banal, men ekstremt morsom på en gang. Håper dere alle har en god påske :)