tirsdag 21. oktober 2014

Kroken min.

Jeg har over lang tid nå slitt med skuldre og nakke. Merker en veldig forverring når jeg sitter med håndarbeid. Noe som jo er fryktelig kjipt når jeg elsker å hekle og brodere og bruker det som en slags terapi mot angsten og. Men så har jeg også merka at når jeg sitter i en stol hos mamma og holder på, så får jeg ikke samme belastningen på skuldrene. Så jeg spurte henne hvor hun hadde kjøpt stolene. Men det er mange år siden, og på Dags marked. De er rett og slett perfekte.

Så jeg saumfarte nettet da, for å se om jeg fant samme stol noe annet sted. Skeidar hadde, men til 1900 kroner. Og når jeg da fant venners venner salg på Skeidar med 25% avslag på alle møbler, så måtte den sjekkes ut. Så jeg og mamma reiste bort i dag, og jeg ble sååååå skuffa! Den stolen de hadde på Skeidar var ikke i nærheten av den mamma har når det gjelder støtte for rygg og armer når jeg driver med håndarbeid. Så jeg gikk skuffa ut igjen fra butikken, uten stol.

Vi reiste bortom Bohus også, men de hadde ikke den typen stoler. På vei ut sier jeg at kanskje vi skal dra ned til Dags Marked og bare se? Det KAN jo være de har den enda. Er lov å håpe. Så vi gjorde det, og langt inni butikken, stod stolen min. Det stod ikke noe pris på den, så jeg spurte og han som jobba der sa 2000. Jeg holdt på å steile siden mamma mente hun hadde betalt under 1000 for sine, og det var veldig til prisstigning på noen år. Men hun andre som jobbet der sa at det var feil, stolen kosta 1000 kroner, men siden det var den siste de hadde, så var den satt ned med 30%. Du kan jo tro jeg jubla godt.

Så nå har den fått plass i kroken borte i spisestua sammen med koffertene som jeg har garn og utstyr i. Og det ble så fint, og den er så god! Jeg gleder meg til å sitte i stolen min og hekle og brodere framover. Den har ikke blitt testa noe særlig i dag, for jeg er ikke helt i form, men så fort anledningen byr seg, så skal den innvies med hekling av snømenn. I tillegg til bilde av kroken min, så må jeg legge med et lite bilde av det siste prosjektet jeg fullførte, to søte nisser til jul som er heklet i fastmasker.



lørdag 18. oktober 2014

Husmortrollemne

I dag pakket Lars med seg Oliver og stellebag og satte nesa nedover til Larvik for å besøke svigers. Planene mine var så enkle som å høre masse høy musikk, synge, danse og sortere litt tøy. Ja, og bake da... Kan ikke ha en barnefri dag uten å bake vel? Polarbrød og sukkerbrød stod på bakelista i dag. Siden jeg er så heldig at jeg nå tåler litt egg igjen, så måtte jeg teste meg fram litt i dag.

Rundt 10 minutter etter Lars og Oliver dro, så ringte morfar på døra, for han skulle ordne noe med parafinovnen her. Som nå virker, og jeg håper det varer denne gangen. Det tok virkelig sin tid, så han ble her i over tre timer, men fordelen med det, var jo at jeg fikk blod på tann når jeg holdt på ute på kjøkkenet. Så nå er alle skap og skuffer rydda og vaska, samme med fryserne. Jeg har vaska klær og sortert endaa mer klær og virkelig stått på her.

Etter morfar dro, så var det å skru opp volumet på anlegget og bare nyte litt høy musikk før jeg dempet den bittelitt og ble sittende og slappe av i sofaen. Er sliten etter alt jeg har gjort, men fy søren så deilig det er å holde på uten poden som henger i beina og hyler fordi han vil hjelpe til, men ikke får lov. Han er jo veldig flink da, for han hjelper meg med oppvaskmaskinen og sånt. Men når jeg virkelig skal stå på og være effektiv, så er det absolutt bedre uten han rundt beina. Nå sitter jeg og slapper av med beina på bordet, og tenker at jeg snart skal reise meg for å begynne på middagen. Lars og Oliver er nemlig på vei hjem, og jeg tenkte å ha middagen klar til de kommer hjem.

Men jeg må si, det er balsam for sjelen å være alene hjemme til tider, samtidig som jeg kjenner det faktisk er utrolig kjedlig. Det var greit da jeg holdt på, men nå, så kjenner jeg bare at jeg savner Oliver og alt livet han lager rundt meg. Utrolig hvor mye dette året har forandret meg sånn sett. Det er liksom noe som mangler når han ikke er her. Så skal bli utrolig godt å få hjem godklumpen min nå.


onsdag 15. oktober 2014

O hellige shopping-glede!

Det er enkelte ganger shopping virkelig er medisin og gir en enorm glede. Selvfølgelig er den kortvarig, men du så deilig der og da. Det er Crazy days på Gulskogen nå, noe som egentlig er et varsel i seg selv for å holde seg unna. Men siden jeg hadde time hos psykomotorisk fysio i dag, så måtte jeg dit enten jeg ville eller ikke.På vei ned på Kiwi etter jeg hadde vært til behandling, så gikk jeg forbi Zizzi. Jeg har ei bukse derfra som jeg virkelig elsker, og da jeg så en hel vegg med salg der, så hadde jeg et ørlite håp om at de buksene i samme typen, men med ulikt mønster skulle henge der, og det gjorde de!

Så jeg kom ut igjen med to bukser, et skjørt og en lekker topp. Og alt til den nette sum av 650 kroner, noe som virkelig ikke er ille, da Zizzi ligger en del høyere i pris enn feks HM og Cubus, men klærne er også desto bedre da. Så trasket jeg ned på Name it, for der hadde jeg sett de skulle ha to pysjer til 100 kroner. Og siden Oliver sine bein vokser i rekordfart for tida, så hadde det vært greit med noe annet enn pysjer med høyvannsbukser. Og der fant jeg en kul skjorte jeg har sikla på lenge til han, og en flott strikkegenser og. Så nå er gutten min sååååå fin!

Da jeg kom tilbake til mamma, så reiste vi opp til Sparkjøp fordi jeg skulle ha litt garn. Legg merke til ordet litt, når du kommer lenger ned i avsnittet her. Jeg fant rammer til bildene jeg har forstørret fra 1-års fotograferingen, og jeg fant et par søte glass og en deilig fleecebukse (kosebukse) også. Så kom vi til garnet. Og jo da, jeg så det var en grei mengde garn oppi der, det jeg ikke hadde forestilt meg, var at når jeg kom til kassa, så skulle det bli den nette sum av 500 kroner i garn! En svær bærepose. Jeg har prosjekter det skal gå til da, men jeg ble litt overrasket over mengden altså. Så nå er det bare å håpe at det blir så bra som jeg har planer om at det skal bli.

Så her sitter jeg i sofaen, sliten og lykkelig over alle de deilige materielle godene dagen har bydd på. Det er faktisk lov å kose seg og nyte sånt en gang i blant.



tirsdag 14. oktober 2014

Ull, bomull, garn og nåler.

Håndarbeid har alltid vært som terapi for meg. Det å sette seg ned i sofaen med hekletøy, broderi eller strikketøy og bare kjøre på. Leste noe her for litt siden, at det faktisk har samme effekt som meditasjon og yoga på puls, og det er jo supert. Jeg har lenge ikke hatt ro til å holde på med noe som helst, men for noen måneder siden, så kom den snikende tilbake i rimelig kjapp fart. Nå som jeg er i behandling og får en del reaksjoner på den, og også er fulltidsmamma, så kjenner jeg at behovet for å ha noe som funker som en slags medisin for meg, er enda større.

Jeg har aldri hatt ønsker om å ty til medisiner mot angsten, og når håndarbeid da har god effekt, så kjører jeg på. Så når poden sover på dagtid, og jeg ikke sover selv, og når Lars er hjemme og middagen er inntatt, så finner du meg for tida i sofaen med ett eller annet håndarbeid i hendene. Og nå er det så gøy og, fordi jeg utforsker, tester og prøver mange nye ting for tida. Ikke bare ferdige oppskrifter, men også ting jeg får inspirasjon fra andre ting og prøver meg fram på selv.

Jeg har som regel flere prosjekter gående samtidig, for tykt og tynt garn har forskjellige egenskaper og belaster armene på ulike måter, broderi like så. Så da er det greit å varierer litt etter kroppens behov. Noe som også fører til at jeg ofte fullfører et par ting på samme dag, fordi jeg gjør ferdig småting. I dag ble jeg ferdig med et skjerf i pusegarn og et stort julehjerte.

Jeg har hatt pusegarnet liggende, men ikke visst hva jeg skulle bruke det til. Så plutselig fikk jeg ideen om skjerf, og søkte litt etter inspirasjon så det ikke skulle bli så tungt, så jeg valgte å kjøre sammen dobbelte staver og luftmasker hele veien. Resultatet er et stort, varmt og veldig mykt skjerf i grønt og blått. Og bare halve garnet gikk, så her blir det ok ett til.

Prosjekt nummer to i dag var et stort julehjerte i ull. Jeg har laget en del små julehjerter som jeg fant oppskrift på i Familien sitt juleblad i år. Og da mamma var her i går, så nevnte hun at kanskje vi kunne lage de større og ha de i vinduet. Det var lettere sagt enn gjort kan du si. For oppskrifta ble fullstendig feil når jeg gikk over på staver og ikke fastmasker, så da var det å justere, og justere og justere enda en gang før jeg fant en oppskrift som ble ganske så ok. Så måtte jeg hekle en bakside, hekle det sammen med halvstaver og fylle det med putefyll. Jeg er i hvert fall kjempefornøyd! Og jeg har fått brukt opp noe av det garnet jeg har liggende jeg ikke har visst hva jeg skal gjøre med. Hjertet ble 27x27 cm stort omtrent.



mandag 13. oktober 2014

Malemester.

I dag har jeg lekt meg litt med maling her i huset. Siden veggen bak sofaen er den eneste veggen som virkelig kan brukes til bilder og sånt, så vil jeg så gjerne ha den fin. Problemet var ørten hull fra tidligere, så vi måtte henge bilder rundt om for å dekke hullene. Så jeg kom på ideen om å sparkle og male veggen, og starte helt på nytt. Og når jeg da først skulle bruke tid, energi og penger på det, så ville jeg ha noe fint, en fondvegg, men samtidig ikke en som virkelig skiller seg ut.

På torsdag var jeg og mamma på Jernia på Gulskogen hos Ingunn og kjøpte maling. Med litt hjelp fra Ingunn, så endte jeg opp med fargen Sukkertopp og Lady maling. Litt småskeptisk da jeg åpnet spannet i dag og den så fryktelig rosa ut, men den skepsisen kunne jeg bare spart meg for først som sist. Mamma kom her i dag for å passe på poden mens jeg malte, for å ha en 1-åring flyende i beina mens man maler er alt annet enn praktisk.

Utrolig nok så sovna han mens jeg var i gang med strøk nummer en, og sov helt til strøk nummer to var ferdig, snakk om praktiske saker. Så jeg og mamma skravla, og hun hjalp meg med mye småtteri som i å feie bak sofaene, vaske over ting og tang her og rydde litt. Utrolig deilig å få den hjelpen sånn at jeg fikk hele første etasje fint før Lars kom hjem.

Jeg venter på noen bilder fra Fotoknudsen, og må finne ramme til dem, så jeg har ikke hengt opp de bildene som var på veggen fra før enda. Siden jeg er litt smånervøs for å ikke få samme rammer som jeg har fra før, så er det veldig greit å vente og se hva jeg faktisk får tak i av rammer før jeg begynner å henge opp. Ellers ender jeg fort like langt. Men fargen er jeg strålende fornøyd med. Den ble rett og slett lekker, og det var det første Lars kommenterte da han kom hjem og. Det eneste negative nå, er jo at alle de andre veggene i stua ser fryktelig kjedlige og slitte ut i forhold. Men det får bare være for nå. Er i hvert fall utrolig fornøyd med fargevalget.


lørdag 11. oktober 2014

Lørdag, sol, kos og kake.

Etter flere dager nå med vind og regn, så var det utrolig deilig å våkne i dag og se sola skinne fra så og si skyfri himmel. Det ble riktignok grått utover ettermiddagen, men vi hadde mange timer med herlig sol i dag. Og det var utrolig deilig. Det var ikke så varmt da, men det går helt greit, vi har da jakker. Her i huset startet ikke dagen før over halv ni i morges. Du snakker pode med godt sovehjerte. Jeg våknet faktisk før han, og lå våken i senga og ventet på at han skulle våkne.

Etter frokost, så bakte jeg sjokoladekake etter bestilling fra Lars, for vi skulle jo feire at han har blitt norsk statsborger i dag. Ikke sånn kjempefancy feiring, men god mat og kake bare. Siden svigers har vært i Tyskland og kjøpt med vegansk ost til meg, hentet bursdagsgaven til Oliver og litt sånt, så kom de innom rundt 12 i dag for kake og kos. Kaka ble jo knallgod, beste kremen jeg har laget noen gang fordi jeg nå brukte mikser på stativ, så den fikk mikset seg skikkelig. Mikser på stativ er altså gull verd når man lager smørkremer til tider.

Oliver ble overvettuges begeistret for en svæææææær eske med briobane fra svigers. Utrolig mange deler. Skinner, bygninger, lokomotiv, biler, mennesker, trær osv. Så det ble dratt utover hele spisestuegulvet her sammen med Opa og pappa. De hadde også med seg en boks fra Kellogs til meg. Sånn med gammeldags stil. Den har fire sider med fire ulike motiver, og er så fin! Og ganske stor, så sånn sett praktisk også fordi det jo faktisk er plass til noe oppi der. Jeg ble så glad, for jeg hadde nevnt for de en gang at jeg synes sånne var så fine.

Magen min har vært langt fra samarbeidvillig i dag, vært ordentlig vond og kvalm i hele dag. Så der får jeg betale for at jeg har spist alt for mye poteter de siste dagene. Spesielt i går, for da hadde vi grytegrateng igjen, og jeg klarte jo å spise det til to måltider på rad. Kan da ikke kaste rester. Men det går nå på et vis, og jeg har spist normalt med mat og litt kake for det. Har lært meg til å spise selv om jeg er dårlig, hvis ikke blir jeg bare enda verre som regel. Men er jo litt kjipt når det liksom skulle være kosedag da. Så mellom slagene her, så har jeg vært planta i sofaen med hekletøy og strikketøy og faktisk fått gjort ganske mye i dag. Jeg er i skikkelig heklemodus om dagen, lærer mer og mer og synes det er kjempegøy!


onsdag 8. oktober 2014

Gratulerer og hurra!

I dag kom det et veldig etterlengtet, men litt uventet brev i posen. Lars har fått innvilget norsk statsborgerskap, vedtatt i slutten av forrige måned. Hvorfor jeg sier det var uventet, var at da han leverte søknaden i februar, så fikk han beskjed om at når de forberedende tingene var gjort i Drammen, så skulle han få et brev fra UDI om at saken var mottatt. Og at gjennomsnittlig behandlingstid på statsborgerskapsaker var 12 måneder. Det brevet om at saken var mottatt, det fikk han aldri, og siden det bare hadde gått rundt 8 måneder siden søknaden ble sendt, så var det ikke forventa å få svar allerede nå.

Jeg stod på kjøkkenet og lagde middag, Lars var i stua, og plutselig så hørte jeg noen helt merkelige lyder fra han, før han ropte at jeg måtte komme. Jeg skjønte jo ikke hva han babla om, så jeg sa jeg ikke kunne. Så han kom ut på kjøkkenet med et rart ansiktsuttrykk og vifta i vei med papirene. Og da jeg leste de første linjene, så begynte jeg faktisk å gråte gledestårer. Det her betyr så enormt mye for oss begge. Mest for han selvfølgelig, men også for meg.

Han har jo vært bekymret og nervøs for at han ikke skulle oppflytte kravene, siden forklaringen for EU-borgere er litt uklar på nett. Jeg var egentlig helt sikker på at det her bare var en formalitet, han har jo tross alt bodd i Norge i 16 år, hatt hele utdannelsen og arbeidslivet sitt her, men det er noe med den usikkerheten når man ikke sitter med papirene i hånda på at alt er ok. Og det at han har vært så nervøs har jo påvirket meg og, selv om jeg har prøvd å ikke vise det til han. Så helt merkelig, men da brevet kom i posten i dag, og det begynte å gå opp for oss at han nå faktisk er norsk, og ikke tysk lenger, så senket det seg en ro i meg, og i hjemmet her, som jeg ikke har kjent på ufattelig lenge.

Jeg kan bare igjen si gratulerer for endelig å ha blitt en nordmann Lars! Jeg er så glad over at han ønsket å bli norsk, at han søkte, og nå har fått det innvilget. Ord kan ikke beskrive nok hvordan det her føles!