onsdag 28. januar 2015

Kooooosedag!

Oliver har helt siden han fikk mmr vaksinen, vært mye grinete og slitsom i den forstand at han henger aldri mer enn 5 cm fra beina mine til en hver tid. Den siste der har vi forsåvidt hatt i dag og, så det er nok en fase han er i, men humøret hans har kommet seg noe veldig! Og gjett om jeg nyter! Jeg har egentlig merket en gradvis bedring i humøret hans over noen dager nå. Litt mer sånn som jeg vet han er, blid og god og kosete. Nå har han jo oppdaget tvn også, så vi har hatt en liten kosestund med Jake og Sjørøverne hver kveld før leggetid nå, det er så kos!

Men i dag, så har kosen overgått alt på så lenge jeg kan huske. Vi har sett tv sammen (Disney junior), bygget tårn, lekt med stabletårn, brukt bankebrett og kost enormt masse! Jeg har fått gjort litt husarbeid og bakt brød innimellom slagene da. Men han har mer eller mindre konstant vært oppi sofaen sammen med meg, også har vi gjort ting og kost oss sammen. Så mye kos som jeg har fått i dag, tror jeg ikke jeg har fått siden han var spedbarn nesten.

Og du verden som jeg nyter det her! Jeg har jo fått litt kos her og der innimellom ellers og, men han har liksom ikke hatt tid på en halv evighet til å kose mer enn 10 sekunder. Så denne kosingen på kveldene, og nå da i hele dag, den nyter jeg hvert eneste sekund den varer. Hvis han er nede på gulvet en tur, så kommer han ofte bort og tar rundt meg og koser også før han løper videre. Og i kveld som de andre kveldene, så hadde vi en kosestund i sofaen med Jake og sjørøverne på Netflix før leggetid. Til og med kveldsmaten ble inntatt sittende i fanget mitt og kose.

Også er han så søt da, for hvis jeg koser litt for mye, så viser han at dette blir for intenst, men ned skal han ikke. Også går det en liten stund, så kikker han opp på meg for å få et nuss eller mer kos igjen. Det er fullstendig umulig å ikke smelte totalt når han er sååååå søt!

Og sånn blir jeg seende ut når han har stablet boller på hodet mitt en halvtimes tid :P


mandag 26. januar 2015

Dagens utblåsning!

Jeg vet jeg kan høres ut som en utakknemlig dust i dette innlegget, men enkelte ganger så jeg så utrolig frustrert over alle disse hersens tingene jeg ikke tåler. Det er vanskelig nok å lage mat hjemme til tider, langt verre når det er snakk om å spise noe ute. Etter 4 år hvor alt jeg kunne spise ute var salat og kinesisk, så fant jeg ut da jeg var gravid at jeg kan spise på McDonalds. Det må selvfølgelig alltid noen justeringer til, men for det meste så har jeg klart å finne mat å spise på et vis. Det som er ulempen er at de fleste spisestedene ikke gir noe ekstra av noe selv om man fjerner en hel haug ting. Å betale nærmere 200 kroner for en halv kyllingfilet, en skive bacon og en liten dæsj salatblader er ikke akkurat noe å rope hurra for. For da har jeg gjerne fjernet både krutonger, brød, fetaost, dressing og ymse annet fra bestillingen.

Det som kanskje er enda verre, er sosiale sammenkomster. De inneholder stort sett alltid mat i en eller annen form. Enten det er hjemmelaget, bestilt eller man er ute og spiser. Jeg er å utrolig drittlei av å være dette vanskelige mennesket som ikke kan spise noe som helst noe sted. Det er så frustrerende når man skal sitte å planlegge et treff av noe slag, og jeg må avslå spisested etter spisested fordi menyen ikke i det hele tatt kan justeres rundt meg. Det er veldig fort gjort at jeg blir oppfattet som negativ, og det er også derfor jeg har unngått en god del treff de siste årene. Jeg orker ikke være den klampen om foten som alle må ta hensyn til. Et av målene for 2015 er å være mer med på ting, mindre isolert tilværelse hjemme, men det er søren ikke lett når det er sånn. For overalt hvor jeg snur meg, så er det pizza og indisk og annet jeg ikke kan spise.

Jeg tenker så mange ganger at det hadde vært så utrolig enkelt om mine matproblemer var kun gluten, eller kun laktose som for de aller fleste med allergier og intoleranser. Det er ikke noe problem å droppe den ene eller andre av de tingene med letthet. Men når glutenfritt ikke lenger er nok, når man må ha uten hvetestivelse og det ikke må bakes med hvetemel i samme lokale, så blir det straks verre. Og når man kan da plusse på tomater, asparges, maiskorn osv, så er det jammen ikke mye igjen man kan glede seg over på de fleste spisesteder. Det er noe merkelig når man finner det som luksus å kunne spise tørr biff uten saus og med pommes frites ved siden av når man er i Sverige, for der steker de i olje, mot smør i vanlige norske restauranter. Eller når det plutselig er luksus å kunne spise på McDonalds.

Å dra på middagsbesøk hjem til folk, har jeg rett og slett gitt opp. Det funker bare ikke. Jeg kan ikke forvente at andre skal forstå hva jeg kan spise og ikke. For vi må jo ikke glemme at marinert mat er fyfy, kunstig søtning, kaffe, te, brus, alkohol osv også. Så blir jeg invitert hjem til folk, så er jeg fornøyd om jeg får et glass vann. Hvis de serverer noe så enkelt som popcorn ved siden, da er jeg i himmelen fordi de virkelig prøver. Men jeg kjenner at enkelte dager, så får jeg bare nok. Nok av hele intoleransetullet og magen min. Jeg savner å kunne spise normal mat, leve et normalt liv og være sosial på en normal måte. Jeg er selvfølgelig glad for at kroppen min funker bedre på diett enn uten, men smellen når jeg spiser noe jeg ikke tåler, er så enormt stor, at jeg hater hvert sekund av alt som innebærer mat.

Det er ikke mye moro å sitte å se på andre spise og kose seg. Det er ikke morsomt å være den sære personen alle må ta hensyn til. Det er ikke moro å måtte avvise invitasjoner både hit og dit fordi det rett og slett bare ikke funker med maten. Det har med årene gått så langt at jeg er redd for all mat. For plutselig kan jeg reagere på en ting jeg normalt sett ikke reagerer på, eller noen et sted har vært slurvete og fått oppi små biter med gluten eller ost, og da er vi kjapt i gang med dårlig mage og kvalme. Jeg virkelig oppriktig hater å måtte ha så mange hensyn å ta til hva jeg kan putte i meg uten å reagere.


fredag 23. januar 2015

Travel uke for liten og stor.

Jeg kjenner at jeg ikke har helt overskuddet til å oppdatere ofte om dagen. Men sånn er det vel i perioder. Noen ganger er det mer å skrive om enn andre. Og noen ganger orker man bare ikke. Nå som jeg er hjemme med Oliver hele tida, så er det liksom ikke så mye som skjer heller som jeg kan skrive om. Det er liksom begrenset hvor gøy det er å skrive om middag og leking hver dag. Men det blir forhåpentligvis bedre etter hvert som han blir større.

Vi har fortsatt barnehagejakten denne uka her. Bare en barnehage denne uka, og en neste som da er den siste. Jeg falt litt for den vi var på denne gangen og. Den var veldig flott og fin. Hyggelige ansatte, egen kokk, og jeg ser absolutt mange fordeler med den framfor den andre jeg har falt for. Men så kommer jeg hele tida tilbake til den hjertevarmen, mottakelsen og hvor tilfredse barna virket på den andre. Hvor mye de fostrer kreativiteten, mens den jeg var på nå var veldig pedagogisk rettet. Alt var liksom pedagogisk følte meg. Heldigvis at det er litt over en måned igjen til søknadsfristen, så vi kan gå noen runder og tenke hva vi vil prioritere i forhold til valget av første plass på søknadslista.

Jeg har kommet i gang med psykomotorisk fysioterapi igjen og. Endelig! Det var så deilig å være tilbake, få ut alt som har skjedd i jula, få tilbakemeldinger og råd. Hun har en helt unik evne til å få meg til å se ting i nytt lys. Helt utrolig deilig. Og jeg er så glad jeg skal dit hver uke framover nå.

Jeg har også fått startet opp syklubb igjen. Sammen med en gjeng kvinner som er utrolig koselige. Det ble bare tre av oss i går her hjemme, men jeg håper flere har anledning senere. Skravla gikk så det sang etter her. Ikke fatter jeg hvor tida ble av, for det var litt svusj så hadde det gått over 3 timer, og klokka var over 22. Utrolig deilig med litt sosial omgang med voksne som ikke er mamma eller Lars igjen. Så håper virkelig vi klarer å få til noe jevnlig framover. For det var balsam for sjelen kjenner jeg.

Ellers har jeg og Oliver vært en del hjemme, bakt litt, kost litt, lekt litt og sunget og danset masse. Det siste såpass at ryggen min fikk nok til slutt. Men poden var fornøyd. I går før symøtet, så lagde jeg kladdmuffins og gulrotmuffins. Og Oliver stod klar fra han så jeg begynte å legge opp i formene. For halve moroa når jeg baker er jo å få lov til å slikke vispen. Spesielt hvis det er sjokolade involvert. Gutten vet hva som er godt. Har igjen ganske mange muffins i dag og, og etter frokost i dag, så gikk han like godt inn på kjøkkenet og insisterte på kladdmuffins til frokostdessert. Så vi delte en muffins til hans store glede.

Kjenner jeg er veldig klar for helg da. Det har skjedd mye, jeg har trosset mange idiotiske angstrunder og vi har vært veldig aktive til oss å være. Og helga er fri for planer og, annet enn litt mathandling. Så jeg håper å få inn litt lesing i bøker og litt ekstra søvn. Har slitt veldig med magen og smerter i beina denne uka, spesielt på nettene, så skal bli deilig å hente meg litt inn etter en uke med konstant underskudd på søvn.


lørdag 17. januar 2015

Kaos satt i system

Denne uka her har forsvunnet så fullstendig for meg at jeg ikke helt skjønner hvor den ble av selv engang. Det ene er at jeg har vært en del dårlig fysisk, og hatt en del avtaler, men også at jeg har gått på en real smell psykisk igjen. Det er sånn som kommer når det blir for mye negativt som skjer, for mye angst eller at jeg blir for sliten. Denne gangen har det vært en salig kombinasjon av alle tre føler jeg. Jeg skrev jo et innlegg i slutten av desember om alt som hadde gått dritt i løpet av den måneden, men det jeg glemte å ta med var at pga de nye reglene rundt ufør, så taper jeg 1300 kroner i måneden i økt skatt. Noe som er ganske mye når man ikke har all verdens fra før.

Så det har vært en del runder med gjennomgang av økonomien her. Ikke at vi helt ser hvordan vi skal få ting til å gå med Oliver som antaglig skal i barnehage fra høsten, og vi MÅ ha en ny bil i løpet av året da den ene koster mer å fikse enn den er verd for å få den gjennom eu-kontrollen. Men jeg håper det dukker opp en løsning vi bare ikke ser nå som vi sitter med hodet ned i gjørma og leter. Dette har tæret veldig på meg, sammen med en god del andre ting, så det har rett og slett bare blitt for mye for meg tror jeg. Så jeg har vært langt nede, grått i timesvis hver dag og vært helt fortvila.

Uka her begynte med at jeg mandag og tirsdag var rimelig utslått med magekatarr. Det har blitt bedre med dagene, men i dag er jeg ganske ille igjen. Så kjører på med medisin og håper det roer seg ned igjen snart. Derfor ble det heller ikke Knøttesang på oss mandag, for Lars hadde ikke så lyst til å reise alene. Og det forstår jeg egentlig og.

Onsdag var jeg og Oliver på besøk i en barnehage. Jeg har nemlig sendt mail til flere barnehager i kommunen for å komme på besøk og se hvordan de har det. Barnehage for meg er en veldig skummel ting på mange områder, så hvis jeg først skal ha Oliver i en barnehage, så skal den være helt fullstendig suveren! Jeg var kjempenervøs før jeg skulle dra, for den vi var på onsdag, var den som var min favoritt ut fra hjemmesidene deres. Og de skuffet ikke, jeg falt veldig for måten de ansatte var på, barna og hele plassen rett og slett. Etter barnehagen tok vi turen til mamma, før vi reiste hjem og lagde middag.

Torsdag hadde jeg tid for besøk i to barnehager sammen med Oliver. En familiebarnehage og en litt større en. Jeg følte ikke jeg hadde samme flaks med de to som med den første vi var på, den ene ble alt for stor, og den andre bare følte jeg ikke passer oss og det jeg er ute etter for Oliver. Mellom de barnehagene så var vi en tur på Gulskogen fordi jeg skulle kjøpe en kabel og noe småtteri. Det var et fryktelig vær å kjøre i, men jeg tok det med ro og alt gikk bra. Det gikk ikke like bra for Lars som måtte jobber overtid i flere timer pga en buss som hadde kjørt ut og han måtte dirigere trafikken på stedet. Men han rakk hjem til leggetid om ikke annet.

I går var vi bare hjemme jeg og Oliver. Jeg var så sliten og helt på gråten hele dagen, så det var godt med en hjemmedag. Etter middag, gikk jeg opp og la meg i senga med nettbrett og Netflix, og det var utrolig deilig å få et par timer helt for meg selv der oppe.

I dag var vi først en tur på Gulskogen, kikket litt og handlet mat, før svigers kom innom en tur på spontanbesøk. Ikke før hadde vi fått plantet rumpa ned på en kafe på Gulskogen så ringte de og lurte på om vi var hjemme. For de var på vei til Ikea og ville ta turen innom. Så vi gjorde oss ferdig, dro hjem for en liten hurtigrydding, også kom de innom etter de hadde vært på Ikea. Det som skulle bli en kjapp tur innom, ble til et to timers langt besøk. Ikke verst bare det. Oliver koste seg veldig. Spesielt moro var de å leke med målebåndet sammen med Oma.

Men jeg kjenner det er godt det er helg nå. Jeg har kommet meg litt mer ovenpå, men kjenner jeg har en lang vei igjen til normalen. Så det er utrolig godt at jeg på mandag starter med psykomotorisk fysioterapi igjen etter en måneds pause pga jula.


søndag 11. januar 2015

Helgekos.

Som vanlig når det er helg, så har vi tusen ting vi har planer om å gjøre, og som vanlig, så får vi ikke gjort halvparten. I går var planen handletur med lunsj ute, rydde vekk julepynten, flytte tv'en og lage deilig vegetarmiddag. Utrolig nok klarte vi å få ryddet vekk jula, handlet og laget middag. Men de to andre derimot... For vi troppet opp på Siba, i lavende snøvær bare for å høre at for det vi trengte for å få flytta tvn (pga parabolen), så måtte vi til Clas Olson, og det fristet særdeles lite på det føret som var i går. Lunsjen droppet vi, fordi da vi kom på Liertoppen, så begynte Oliver å hangle i formen. Du så lang vei at hele gutten var slapp og ikke i form, rød og hoven rundt øynene. Så det ble en kjapp handling før vi satte nesa hjemover. Han kom seg litt etter en hvil, men var ikke i form i hele går. Så jeg regner egentlig med det var en liten reaksjon på MMR vaksina, for matlysta hans forsvant helt også, men er tilbake i dag heldigvis.

I dag så hadde jeg like store planer nesten. Gardiner skulle byttes, snøen skulle måkes, sengetøy skiftes og klær brettes. Ja og ikke minst få ryddet kjøkkenet som ble noe kaotisk etter i går, da vi konsentrerte oss om julepynten. De planene ble sovet bort for det meste. Vi våkna litt over 8 av Oliver som vanlig, og gikk ned og spiste frokost. Det gikk ikke lang tid før jeg kjente at jeg var så trøtt at jeg bare måtte opp og sove igjen. Etter litt over en times søvn, så våknet jeg av et helsikes pang og brak, og da hadde Nemi klart å rive ned tvn som stod på soverommet, utrolig hva disse små pelsballene klarer. Så jeg forsøkte meg på å stå opp, men det tok ikke en time engang før jeg var i seng igjen, og der ble jeg i tre timer til. Helt slått ut, hadde fått flere sms da jeg våkna og, men ikke hørt noe som helst mens jeg sov.

Jeg har vært ufattelig sliten i det siste, såpass at jeg har ligget på sofaen med skjelvinger på kveldene, mye svimmel og kvalm, dårlig matlyst osv. Alle tegn på stress. Kanskje ikke så rart med den juleferien vi hadde med sykdom. Hele desember var egentlig bare stressende og negativ. Så jeg kjente det var utrolig deilig å sove litt i dag, og føler formen sakte, men sikkert stiger oppover igjen. Lars hadde tatt all oppvask og sånt, så det var bare småplukk igjen til meg på kjøkkenet, noe jeg tok mens jeg lagde middag. Og jeg fikk faktisk bytta gardiner i stua mens Lars var ute og måkte snø, men kjøkkenet får bare vente. Det var også en noe irritert Lars som kom inn igjen etter ti minutter fordi snøspaden gikk i stykker, men han fant en vanlig spade nede og fikk tatt det verste. Klær og sengetøy får bare vente til uka, for den svimmelheten og kvalmen jeg har hatt i dag, med hodepine og trøtthet, den er ikke forenelig med mer jobbing enn nødvendig. Heldigvis så går ikke husarbeidet noe sted.

I kveld har vi kost oss her, med både grønnsaker og dip og popcorn. Utrolig godt med litt snacks som ikke er potetgull. Jeg klarte meg i over en måned før jul uten potetgull, og nå har jeg som en del av nyttårsforsett at jeg ikke skal ha det igjen før påske. Så da er det bare å finne alternativer. Det går faktisk veldig greit. Samme med godteslutt. Jeg har dessverre spist alt for mye kake nå i helga, men siden Lars hadde bursdag fredag, og kake ble bakt, så blir det for fristende. Jeg har vært flink til å holde dietten når det gjelder maten da, så det er da noe. I kveld går siste rest av kakene i søpla, og hverdagen er i gang igjen. Kjenner det egentlig er veldig greit nå. Jeg er klar for en ny uke som byr på både vanlig hverdag og nye ting, så jeg gleder meg.

Kveldskosen. Grønnsaker og dip, og Classic breakfast tea fra St. Dalfour


fredag 9. januar 2015

Hipp hurra!

Hipp hurra for Lars i dag! Hele 37 år har han blitt. Og jeg har 8 herlige måneder foran meg hvor jeg kan erte han for at han er gammel, før jeg følger etter og blir 37 selv. Gjett om de skal utnyttes! Det er helt merkelig å tenke på at det er 7 år siden vi feiret 30-års dagen hans i Stavanger, og første gangen jeg møtte foreldrene og søstra hans. Tida flyr så fort at jeg får litt fnatt til tider.

Det blir ikke noe feiring her i år da, annet enn bløtkake som han hadde bestilt, og squashkake som jeg bare måtte prøve å lage. Men jeg lagde god middag med biff, lun soppsalat og potetbåter til han, så han virker da fornøyd for det. Gaver har han fått også. Og ikke minst så har Oliver og han lekt og kosa masse sammen her etter middag.

I dag var også tiden inne for en forsinket 15 mnd kontroll for Oliver. Det inkluderte både måling og mmr-vaksine. Jeg har gruet meg lenge til den MMR vaksinen, for har hørt så mye rart om den, men enn så lenge har det gått over all forventning. Oliver var i strålende humør, og sjarmerte noe voldsomt der han klarte. Skravlet, lekte og vimset rundt. Og fryktelig sinna da han ble holdt fast for sprøyta, men det var glemt tre sekunder etter han fikk komme ned på gulvet og leke med alle lekene igjen. Den store lille gutten min har blitt hele 78 cm lang og 10,7 kilo tung! Jeg synes jo han er kjempestor, men ser rundt på nett at han er ikke blant de største på sin alder. Men han følger sin egen kurve helt perfekt, og han er helt perfekt akkurat som han er.

Så etter mye kos med god mat og kake (den lille raringen her likte faktisk biff også. Aldri hørt om en unge som liker biff før), så har han kommet seg i seng, og vi er klare for en rolig film/serie kveld, før helga skal brukes på å få ned julepynten i huset her.

Bilde av Lars og Oliver fra før jul en gang. 


tirsdag 6. januar 2015

Min bittelille store gutt!

Må bare advare på forhånd om at dette blir et kvalmende søtt skryteinnlegg om Oliver. For den gutten der imponerer stadig, og jeg blir bare mer og mer stolt for hver dag som går. I går var vi hos mamma, og han begynte å gjenta ting vi sa, skjønte sammenhengen og brukte de riktig. Og jammen begynte han ikke å sette sammen ord og. Det begynte med at jeg sa at smokken var borte, og han gjentok borte mange ganger. Til mamma sa han "datt ned" da han kastet noe ut av reisesenga ikke lenge etterpå. Han pekte på ting og sa "der" flere ganger også. Da vi kom hjem, så lekte han og Lars. Og Lars gjemte seg bak teppet og Oliver sa hver gang "Er borte". Og litt senere var det "Meg ha". Det kom så mange ord og uttrykk fra han i går at jeg holdt på å krepere av stolthet store deler av dagen.

I dag startet han dagen med å si badet før han gikk inn på badet og kom ut igjen med en tørkerull. Badet har han sagt flere ganger i forbindelse med at vi skal inn der i dag. Men en annen ting som er veldig stas for meg, er at han har hatt sin første frisørtime i dag. Jeg så jo han begynte å bli noe langhåret før jul, men ville liksom ikke klippe før det var nødvendig. Så i går ringte jeg min flinke frisør Tonje, og fikk time allerede i dag. Fordelen med januar, alle klipte seg før jul, så kort ventetid.

Jeg var veldig spent, og hadde med meg kamera og greier. Men jeg glemte selvfølgelig å ta bilder mens vi var hos frisøren. Det er så typisk. Men han var så flink. Han fikk egen frisørkappe med hunder på, stjal alle kammene og prøvde desperat å sjarmere. Det endte med at han satt med fem kammer og Tonje ingen. Litt protester da han skulle klippes ved ørene, men alt i alt så var han kjempeflink! Det var så rart å sitte der med han i fanget og se han forvandle seg. For du verden for en forvandling det ble med en ny sveis på han. Plutselig var babyen borte, og fram kom det en stor liten gutt. Og jeg kjenner stoltheten når nye høyder når jeg ser hvor stor og fin han har blitt.

Nå om dagen så forstår han også så mye mer. Jeg kan be han gjøre ting, og han gjør det. Han prøver seg ikke lenger fram for å se om det er riktig det han tror jeg mener, men han forstår meg virkelig. Tenk hvor heldig jeg er som får lov til å være mamma til en sånn flott liten tass!

Nyklippet og stylet kjekkas