mandag 15. desember 2014

15. desember

Nå om dagen, så flommer Facebook, media og butikkene over med forskjellig julemat og julegodteri. For ikke å snakke om julebrus og ymse annet. Mange har tradisjoner med mange av disse tingene, og jeg er nok ingen unntak der. Da jeg var lita, så pleide mamma alltid å kjøpe en hel kasse med julebrus fra Grans til meg, som jeg koste meg med gjennom hele jula. Mest av den røde, men også noen av den gule. Så selv om jeg i voksen alder likte Aass sin bedre, så er det liksom Grans sin som ER julebrusen for meg. For ikke å snakke om klementiner. I dag, pga intoleransene, så er jeg heldig om jeg kan spise et par båter uten å bli dårlig, men før kunne jeg spise kilosvis i desember. Det er jo så godt, og lukter nesten enda bedre enn det smaker.

Og juleskum, det er enda en stor favoritt her. Men jeg savner de store og gode skumnissene som var før. De små i pose er ok, men... Jeg fant noen store innpakket en og en på Meny, men de hadde jo halve størrelsen av de som var i løsvekt før, og de hadde rar konsistens. Så nei... Ikke sånn som de skulle være. Akkurat den synes jeg er trist at er borte. Ikke at jeg orket så mange av dem, men noen i hvert fall. Marsipanen har jeg kutta helt ut, for de marsipanposene med melkesjokolade tåler jeg ikke. Dessverre. Det har hendt jeg har kjøpt en dyr type jeg har funnet da, men i år har jeg faktisk ikke funnet den noe sted, så da er det marsipanfri jul hos meg.

Nøtter er og en tradisjon jeg vokste opp med. Store skåler med nøtteblandinger i skall, som vi måtte knekke. Og inni mandlene, så var det ofte to stykker, som vi kalte filipine. Om jeg husker det riktig, så var det sånn at man delte den med en annen, og den som sa filipine først neste gang man møttes fikk en gave eller noe sånt. Men de gavene droppa vi, det var bare moro å si filipine og dele de med andre. Det skal bli spennende å se hvilke tradisjoner Oliver liker og ikke liker etter hvert som han vokser opp. Hvilke merker han foretrekker på ting osv.




lørdag 13. desember 2014

Familiebursdag.

Jeg våkna i morges med kjempevond mage, og bare tenkte at åååå neiiiii! Nå ryker hele dagen min. Men heldigvis, med litt mer søvn, og frokost, så kom jeg meg tilbake til normalen, og vi satte nesa oppover mot Vikersund for å feire Hedda som blir 8 år allerede! Hvor i all verden har den tida blitt av? Hedda er Oliver sin tremening, og den eneste jenta i flokken. Så litt ekstra stas for meg i hvert fall, siden jeg jo er jente selv. At hun er en sprudlende og skravlende lita frøken, hjelper til det og :) Jeg synes alltid disse dagene er så koselige når vi samles sånn. Ungene leker og vimser, vi voksne skravler og det serveres kaker og ymse annet snaskens greier.

Det er ikke så veldig ofte vi klarer å samle alle sammen, men etter hvert som ungeflokken har blitt større, så har det blitt flere dager i løpet av året, og jeg synes det er utrolig koselig. De er jo fem stykker i den generasjonen nå, og det er moro å se de vokse litt etter litt. Det er rart å tenke på at da jeg og Lars gifta oss, så var Hedda og Snorre (storebroren) ringbærere. Hedda var ikke 3 år engang, og nå er hun allerede 8. Også er det veldig koselig for meg å møte fetterne mine, skravle og mimre litt.

Oliver var virkelig i slag i dag da. Han snorka som et uvær hele veien oppover, og da vi kom fram, så var han klar for aksjon. Han løp fram og tilbake, for der var det god løpeplass uten masse leker overalt. Han skravla og vimsa noe verre. Da det ble tid for servering, så klarte han å dytte innpå neste fire halve vafler. Da jeg prøvde å si nei til den siste, så bare forsynte han seg selv like godt. Heldigvis for samvittigheten til mammaen, så hadde Lene laget sunne vafler med havregryn og banan i stedet for fint mel og sukker. Så Oliver ble mett og fornøyd og sovnet som en stein på vei hjem igjen og. Det ble ikke store kveldsmaten heller, før han stupte i seng litt over 19 her i kveld. Mett, fornøyd og glad for å leke og vimse rundt. Må bare legge med et bilde fra en kveldsmat tidligere i uka. Han var såå fornøyd med å få stekt julepølse til kveldsmat. Og den måtte inntas i avslappet positur.


13. desember

I dag er det Lucia-dagen. Jeg har ikke sett noen markering av den på rundt om 15 år, men sangen sitter i hodet mitt allikevel. Der jeg vokste opp, så pleide vi å ha Lucia tog hvert år. Og det var den jenta som gikk i femte klasse som bodde der, som fikk æren av å være Lucia. Husker det var så stas der vi gikk med levende lys i hånda, innpakket i aluminiumsfolie så det ikke skulle renne ned på hendene våre. Når jeg tenker på det nå, så er det jo et under at ingen av oss noen gang tok fyr. Jeg er like glad i Lucia sangen i dag, synes den er utrolig vakker. Jeg kan ikke huske at vi sang mer enn det første verset i sangen noen gang, men det spiller ingen rolle. Det var veldig koselig uansett.
Svart senker natten seg
I stall og stue
Solen har gått sin vei,
Skyggene truer
Inn i vårt mørke hus
Stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia

Natten er mørk og stum
Med ett det suser
I alle tyste rom
Som vingene bruser
Se, på vår terskel står
Hvitkledd med lys i hår
Santa Lucia, Santa Lucia

Mørke skal flykte snart
Fra jordens daler
Slik hun et underfullt
Ord til oss taler
Dagen skal atter ny
Stige av røde sky
Santa Lucia, Santa Lucia



fredag 12. desember 2014

12. desember



Nok en gang så må jeg bare beklage at ei luke gikk ut. Det er sånn det går når jeg har to behandlinger på en dag, og ligger som slakt på sofaen hele kvelden. Men men. I dag har jeg også lyst til å dele en av mine favorittsanger med dere. Jeg hadde faktisk aldri hørt om Putti Plutti Pott engang, for eksstesønn min var rundt 4 år, og kom hjem fra barnehagen helt forelsket i denne cd'en. Og siden har sangene vært med meg hver eneste jul. Jeg virkelig elsker dem! Snakk om julestemning! Jeg gleder meg som en unge til Oliver er stor nok til at vi kan reise til Oslo og se på forestillingen.

onsdag 10. desember 2014

10. desember

Hvert eneste år, så pleier jeg å sette av en hel dag til å pakke inn alle julegavene vi har kjøpt. I år har jeg delt det inn i to dager, for jeg tenkte at det er bedre å virkelig nyte og kose meg med det, enn å bli sliten og stresse på slutten. Så hittil har jeg pakket inn alle de gavene som skal leveres, hentes eller sendes. De som skal være her på julaften står igjen til senere. Jeg må nok pakke inn Oliver sine på kvelden etter han har sovnet en dag, for ellers er det stor fare for at han krever gaven sin NÅ!

Jeg husker da jeg var lita, så var jula mest pakker for meg. Selv om maten og alt var kos, så var det liksom pakkene som var det store. Det å måtte vente til etter både dessert OG oppvask, var nesten som tortur å regne. Og siden vi ikke hadde oppvaskmaskin heller, så tok det sin tid, for å si det mildt. Det føltes som en evighet før gavene endelig skulle deles ut og jeg fikk åpne de. Sånn var jeg egentlig i mange år, også etter jeg ble voksen. Men plutselig så forandret det seg, og det ble det å kjøpe gaver til andre som ble mer spennende og viktig for meg.

Jeg er selvfølgelig glad for alle gavene jeg får nå også, men det å gå rundt i butikkene, finne ting jeg tror andre vil like, det betyr mye for meg merker jeg. Enda mer når jeg ser de blir glad for det de får. Jeg legger mye tid og omtanke bak hver eneste gave jeg kjøper, for de må passe til den som får det, og det må være noe jeg tror de vil like. Nå kjenner jeg at jeg gleder meg veldig til å sette i gang med å pakke inn de siste gavene også. Jeg elsker å finne fint papir og bånd, fine pakkelapper og gjøre så de ser spennende og koselige ut. I år har jeg funnet gavepapir som er skikkelig nostalgisk og gammeldags, litt fra Skeidar og litt fra Panduro. Så jeg tror dette blir bra! Og haugen under juletreet kommer til å bli stor i år med en liten tass i hus også.

tirsdag 9. desember 2014

9. desember

Jeg må først beklage at gårsdagens luke utgikk, men jeg var helt kaputt etter kiropraktoren. Så jeg lå på sofaen eller i senga helt til leggetid i går. Men jeg er tilbake nå, og i dag har jeg lyst til å dele en av mine favorittoppskrifter når det gjelder julekaker. Nemlig kokosmakroner. Jeg er ikke sikker på hvor langt tilbake i familien den oppskrifta går, men jeg vet mormor brukte den da jeg var lita, og jeg bruker den i dag. Jeg bare elsker disse små, safte og søte kokoskakene nå i jula.

500 gram kokosmasse
400 gram sukker
6 egg

Skill eggene, pass på at det ikke er noe plomme i eggehvittene. Bland kokos og sukker, og gni inn eggeplommene. Stivpisk hvittene, og vend de forsiktig i. Bruk en teskje og sett de på en bakeplate. Ha god avstand, for de vokser ganske godt i ovnen. Stekes ved 180 grader i 20 minutter.


søndag 7. desember 2014

Helg, kjas og mas

Jeg tar meg stadig i å lure på hvor i all verden tida blir av om dagen. Dagene og ukene bare flyr forbi i full fart før jeg rekker å blunke omtrent. Uka som har gått, har vært noe av det verre. Sikkert mye fordi jeg og Oliver har vært inne her med forkjølelse de fire første dagene. Noe som gjorde at vi nesten gikk på veggen til slutt. Jeg fikk begynt på flutide, så det hjalp kjapt på hosten, men dessverre så skaper den trøbbel i søvnen og angsten for meg, så det har vært noen tøffe dager. Skal prøve å ikke ta nå i kveld og se om det går greit.

Jeg har klart å få noe låsning rundt her og der tror jeg. Var grusomt svimmel i går, og er enda rimelig svimmel og rar, med piping i øra, vond nakke og rygg osv. Etter middag i dag, så reiste jeg meg fra stolen, og der ble jeg stående helt bom fast, mens smertene lynte i korsryggen. Jeg fikk beveget meg såpass at jeg fikk henta varmeflodhesten min og lagt meg på sofaen, og der ble jeg en stund. Varmen hjalp, men det er enda rimelig vondt, og med strålinger alle veier. Så i morgen ringer jeg kiropraktoren og håper han klarer å få meg inn i løpet av dagen. For dette går ikke. Svimler og er så vondt at fy!

Vi hadde besøk av svigers i dag da. Det ble et veldig koselig besøk selv om formen ikke var på topp. De er jo katolske, så de hadde med gave til Oliver i forbindelse med en helgendag som var i går. Så han fikk en bil som lagde lyd og lys, og det var jo stor stas. Jeg hadde også testet ut svinefilet i crock poten som vi akkurat har kjøpt, og det ble knallbra. De ble til middag, og vi spiste og koste oss alle sammen. Vi skulle egentlig vært en tur hos mamma til julegrantenning og kaker etterpå, men det måtte jeg bare innse at ikke gikk når ryggen var sånn. Nå er det bare om å gjøre å klare å holde den i sjakk til jeg kommer meg til behandling i morgen og håpe det lett lar seg fikse. Jeg har ikke kjent sånne smerter siden jeg var gravid og hadde full låsning i hele bekkenet. Hurra for nesten to ukers hosting og angst pga medisiner sier jeg bare. Dette unner jeg ingen! Oliver er heldigvis frisk igjen da, og selv om Lars harker og hoster om dagen, så virker han i grei form han og. Så nå håper jeg vi har fått vår dose av sykdom for en stund.