lørdag 30. august 2014

Ut på tur...

Nå var det jammen på tide å oppdatere her igjen. Jeg er så sløv for tida, og har vært lenge, at jeg får fnatt. Lars er snart ferdig med sin andre ferieuke, og denne uka her har flydd av gårde. Onsdagen tilbrakte jeg sammen med mamma. Oliver og Lars var hjemme og slappet av, mens jeg og mamma dro på shopping og så til frisøren. Jeg har jo lagt på meg litt etter fødselen, så trengte virkelig nye klær jeg kunne føle meg komfortabel i, og det fant jeg heldigvis en del av da vi var ute. Frisøren var fordi jeg trengte å rydde opp i sveisen. Skal spare ut igjen, men greit å ikke se ut som ei tjafsebikkje under veis.

I går var vi på farta i nesten 12 timer. Vi kjørte først Oliver til mamma, før vi reiste til Sverige for å handle, kikke og kose oss. Vi fikk med oss alt det vi skulle, og jeg fant to bukser og en kjole som jeg ble veldig glad for å få tak i. Buksene var på salg og, så enda bedre da. Vi spiste lunsj på Pr Cafe som vanlig, og vimset rundt og bare koste oss hele dagen. Vi svippet hjemom med alt vi hadde kjøpt før vi dro for å hente Oliver hos mamma. Dagen var rett og slett bare super. Jeg tror ikke jeg har hatt en så fin Sverigetur noen gang jeg. Været var ok, formen min var fin, vi bare koste oss rett og slett. Skal ærlig innrømme jeg følte meg et par skritt fra døden bare da jeg kom hjem og fikk satt meg i sofaen, for fy søren så sliten man blir av en sånn dag!

Jeg klarte så vidt å våkne i natt da Oliver skulle ha mat, og jeg har kjent på slitenheten i hele dag. Nakken og ryggen er stiv og jeg er uvel, men det får bare være, for selv om det slår meg ut, så er det SÅ verd det. Det å føle at man lever litt også. Livet består av såpass mange dager hvor formen ikke er bra, og jeg ikke får gjort noe som helst, så sånne dager som de siste fire dagene har vært, det er de jeg lever for når de dårlige dagene kommer. Må bare prøve å nyte de så mye som mulig, for plutselig er de over.


søndag 24. august 2014

Travel helg med mye opplevelser.

I helga har det skjedd så mye rundt her, og vi har vært ute både i går og i dag. I helga har det vært Elvefestivalen her i byen, så vi tok turen ned på dagen i går for å kikke litt rundt og se hva de hadde å tilby i år. Noe bra, og mye dårlig i bodene rundt om, men noe annet er ikke å forvente. Gjennom enkelte av gatene, så var det så enormt mye folk at vi stod som sild i tønne. Litt for mye folk for min smak. Da vi endelig hadde kommet oss gjennom den verste folkemengden, så ble det plutselig for mye for Oliver, og vi måtte bare snu og komme oss til bilen så fort vi klarte, for han skrek som besatt hele veien. Men vi fikk med oss litt korpsmusikk og noen fine gamle biler, så får være fornøyd med det.

I dag var det åpen gård her i kommunen. Vi hadde avtalt med Marianne og familien at vi skulle møtes 12 der det var. På plakaten jeg så, så stod det at gården lå vis-a-vis kirken, så vi tenkte vi skulle være smarte og parkere ved kirken siden vi regnet med det var fullt der oppe. Vel, smart var det ikke, for det var en veldig lang og veldig bratt bakke før vi kom til gården. Men vi kom oss opp, og fikk møtt de, selv om vi ble noen minutter forsinket. Stakkars Oliver ble livredd da den ene kua rauta. Og da han begynte å gråte, så begynte flere kuer å raute, og han grøt høyere.... og ja... Kjempefestlig. Så vi gikk mot de andre dyrene, men han klarte ikke roe seg ned før han fikk se noen små grisunger han synes var fine.

Vi skravlet og kikka, og koste oss ordentlig. Det var mye veps der, og de var rimelig klengete og aggressive. Så hele gårdsbesøket tok en brå slutt da kompisen til Oliver ble stukket på nesa. Men vi fikk et par timer ute på gården der, og jeg tror nesten vi voksne koste oss minst like mye som de små. Kjempeflott opplegg det der må jeg si. Dyr, mat og masse kos. Også mange flotte barn. Det var et helt merkelig lys der, og alle bildene jeg tok har fått noen rare skygger og lysflekker, men det er jo minnene som teller ved en sånn dag, ikke kvaliteten på bildene.

Oliver har vært flink gutt i dag og, for første gang har han faktisk kost Spike, og ikke bare dratt han i halen. Og Spike begynner å bli mer tålmodig med Oliver også. Så utrolig fantastisk å se de to sammen i dag koste lenge ved sofaen her før det var leggetid. Nå er vi slitne alle mann her, men vi har hatt en veldig fin helg. Så nå står vi foran en travel uke (mest for min del, som har mange avtaler mens far og sønn skal kose seg hjemme), så veldig greit å lade opp litt batterier nå i kveld.

Oliver var så fascinert over alle de fine bilene i går. Denne røde her var favoritten hans. 

Oliver og Jørgen på åpen gård i dag. Ordentlig søtinger.

Endelig litt ordentlig kos mellom Spike og Oliver før leggetid i dag.


torsdag 21. august 2014

Gi meg styrke!

Lars begynte ferien sin denne uka her. Og jeg/vi hadde så mange fine planer. Og her sitter jeg, på femte dagen med hodepine og smerter i nakke, skuldre og rygg. Ikke at det er noe nytt å ha vondt på de stedene, men denne grusomme hodepinen, som jeg kjenner strømmer fra nakken, opp i bakhodet og fram i panna, den er ny. Det er sånt som aldri varer mer enn en dag hos meg det. Det begynte med auraer og hodepine/kvalme hele søndagen. Var bedre på mandag, begynte kjenne det igjen på tirsdag. Onsdag våknet jeg og hadde store smerter i nakken, så jeg ringte kiropraktor. Tenkte at nå blir det bra, for dette har jeg hatt før og blitt fin av der. Men nei da, jeg er verre enn noen sinne i dag!

 Det begynte med akutt hodepine etter han knakk. Jeg tenkte at det nok var at han hadde løsna opp ting, for det og har jeg opplevd før. Jeg kom hjem, stupte i seng og sov i to timer. Våkna og det første jeg la merke til var at jeg enda en gang så auraer. Jeg banna godt før jeg stod opp og håpte det skulle gi seg. Etter en halvtime kjente jeg første lynende smerte. Fra høyre skulder, opp i nakken, bakhodet, gjennom hodet og fram i øyet. Igjen og igjen og igjen hver eneste gang jeg beveget meg.

I dag våkna jeg og kjente det murra litt i hodet, men langt bedre enn i går. Stod opp, dusja, lagde frokost og satte meg i sofaen, og pang så kom de lynende smertene tilbake, men denne gangen på venstre side av hodet og nakken. Så dagen har gått med til hodepine og uvelhet igjen. Har vært grusomt uggen hele uka. Nå er jeg dritt møkk lei! Jeg skulle vært hos Tonje, men ikke kommet meg dit, skulle vært ute og ordnet ting, men ikke kommet meg til det heller. Det er veldig uvant for meg at ting sitter i så lenge, enda mer uvant at hverken paracet, heatlotion eller kiropraktor hjelper.

Så nå sitter jeg her og håper så inderlig det snart roer seg og at vi i hvert fall kan nyte de to siste ukene av ferien, selv om den første har blitt heller elendig pga meg.

fredag 15. august 2014

Myrsnipa.

Jeg håper ikke jeg er like ille som myrsnipa i eventyret, men akkurat nå i dag føler jeg meg veldig som altså. Vi hadde aller aller siste oppfølging hos fysioterapauten med Oliver i dag, og jeg var rimelig nervøs og spent før vi dro dit. Nå er det jo et par måneder siden sist, og mye har skjedd på den tida, men det er jo alltid en liten fare for at skjevheten skulle komme igjen.

Men den nervøsiteten kunne jeg spart meg for. Hun var kjempeimponert over utviklingen hans. Han er helt fullstendig perfekt, og langt foran hva som ventes av han. Siden han er født for tidlig, så har han lov til å henge bak motorisk like lenge som han er født for tidlig. Så det vil si at hans motoriske alder er 10 måneder, selv om han snart er 11 måneder. Når de går ut fra det ideelle da. Da vi begynte hos fysio da han var 3-4 måneder gammel, så lå han laaaaaaaangt bak på grunn av skjevhetene i nakke, rygg, bekken og skuldre.

Det har vært en lang vei å gå. Fysio og kiropraktor har vært brukt flittig, vi har hatt øvelser her hjemme, og Oliver har jobbet som en helt! I dag har Oliver en motorisk utvikling som tilsvarer en ideell 1 åring. Det vil si, at han er langt foran hva som forventes av han. Og hun sa at hun tror det er maks 2-3 uker før han legger i vei og går på egenhånd, sånn på ordentlig. For det er så mye tegn på at det nærmer seg nå. Jeg vet at den 2-3 uker ikke er fasit, og at det kan ta lenger tid, men allikevel godt å høre.

Jeg tror jeg aldri har vært så stolt av noe noen gang i hele mitt liv. Og jeg tar meg i å tenke på hvor han kunne vært i dag om han ikke hadde hatt alle de utfordringene han har hatt. Da han var bitteknøtteliten baby på sykehuset, så ga vi han kallenavnet Supermann, fordi han noen ganger løfta armen sånn som Supermann gjør. Det navnet fikk enda mer betydning da han kjempet seg gjennom gulsotten, tre lysbehandlinger, mulig hjertefeil, skjevheter osv osv osv osv. I dag sitter jeg med følelsen at det navnet passer bedre enn noen gang. Når jeg ser han sitter på gulvet og tygger på en skalk fra rundstykket mitt, eller krabber i full fart bortover gulvet, når han koser med kattene eller etterligner latteren vår, han er bare så herlig og fantastisk. Og jeg ser hvor stor han virkelig har blitt. Babyen min er borte, og foran meg sitter det en liten gutt.


torsdag 14. august 2014

Sho-sho-sho-sho-shopping!

Jeg sitter her i sofaen nå og fatter virkelig ikke all den shoppingen jeg og mamma har gjort de to siste dagene. I går var vi ute i 6,5 time, og 2 timer i dag. Så heldigvis en litt lettere økt i dag, for jeg er enda sliten fra gårsdagen. Det begynte så uskyldig med at jeg snakket om at jeg ville ha en høstjakke og noe å ha på føttene til Oliver når det blir kaldere. Så vi skulle ta en liten tur for å kikke.

Problemet begynte å oppstå allerede i den første butikken vi var i, der var det nemlig et svært bord med ymse ting til 10-30 kroner, og jeg fikk med meg flere duker til bordene her og litt til for brøkdelen av hva det hadde kostet. Og sånn fortsatte hele handleturen fra butikk til butikk. Da jeg kom hjem, satte jeg meg ned med listene over alt jeg har kjøpt før og nå, og så plutselig at jeg faktisk er ferdig med alle julegavene for i år! Det er ikke verst allerede i august altså. Ny rekord tror jeg. I fjor var jeg ferdig i september, og da jobbet jeg for å bli ferdig før Oliver ble født.

Jeg pleier jo sånn smått å begynne å kjøpe julegaver når jeg kommer over ting fra juni av. Siden vi har mange å kjøpe til, så er det veldig greit å fordele kostnadene litt utover året og ikke få hele smellen og det vannvittige stresset med å finne ting i desember. Da er det bedre å kjøpe når jeg kommer over ting jeg tror vil passe bra til de det gjelder. Så jeg er absolutt fornøyd nå kjenner jeg. Det mest geniale er julegaven til Lars som jeg sparte over 1200 kroner på i går. Fordelen med salg er jo også at man kan kjøpe dyrere ting enn budsjettet egentlig tilsvarer, fordi man får de billigere. Så bedre gaver.

Det ble jo en ting på meg i går da. Den var ikke på salg, men vi skulle innom Kremmerhuset og kikke etter noe, og i hylla der, stod det en vidunderlig liten gammeldag vekt til mintgrønn. Jeg falt fullstendig for den! Jeg måtte rett og slett bare ha den. Og da jeg kom til kassa, så fikk jeg 30% på den siden jeg var medlem i kundeklubben til senteret. Snakk om positiv overraskelse. Oliver fikk noen nye leker som var på salg og, så her er vi fornøyde både liten og stor nå. Og jeg har fått to herlige dager sammen med mamma, med skravling og shopping. Det siste så ille, at vi i går måtte ringe etter Lars fordi vi trengte et ekstra bagasjerom. Sånn går det når begge går bananas i litt for mange butikker.


tirsdag 12. august 2014

Håndarbeids-nerd.

Etter mange uker med stress og mas, så fant jeg roen for håndarbeid igjen for en to-tre uker siden. Det er så utrolig deilig. Ulempen er jo at jeg nå sitter med nesa ned i ett eller annet håndarbeidsgreier døgnet rundt. På disse ukene har jeg hekla 3 luer, strikka en pixielue til Oliver, hekla en hel haug glassbrikker, sydd to små hardangerstjerner, to små julekurver til treet, et uglebilde, strikka noen par minitøfler osv. Jeg kan ikke legge ut alt jeg har laget her, for da blir innlegget milelangt, men under her følger noen bilder av hva jeg har drevet med den siste tida

Etter vi bestemte oss for å ikke ha dataene på når Oliver er våken, så får jeg gjort så utrolig mye annet, og det er veldig deilig. Formen er så som så for tida, den magen krangler og krangler videre, men det får nå gå. I helga hadde vi besøk av svigers her, og jeg har prøvd ut endel nye oppskrifter med stor suksess. Ikke alltid den kroppen min er så glad i mat heller, men tunga er, så da er det godt nok for meg. Oliver har hatt en skikkelig vokseperiode nå, strekt seg masse og blitt veldig mye mer utviklet. Utrolig morsomt å se hvor forandret han er bare på kort tid.

Jeg føler livet er ganske kjedlig til tider nå. Ikke sånn for min del, men i forhold til mange andre som er høyt og lavt til enhver tid. Men vi har funnet mer rutiner etter Lars begynte i fulltid igjen, dagene går og vanene setter seg. Vi er hos mamma, hjemme og koser oss, broderer, lager god mat, strikker, leker med Oliver og ser Supernatural på kveldene. Akkurat nå kjenner jeg det er fryktelig deilig og med alle disse rutinene og den roen det gir. Ikke noe stress. Har vært stressa alt for lenge fram til tåa smalt i skuffen her, og det er vel også derfor magen er så sinna som den er for tida. Nå er det bare få dager igjen, så begynner Lars med tre ukers ferie, mye som skal skje og mye vi vil gjøre, men vi får se hva vi ender opp med når tida går. 








onsdag 6. august 2014

Svisj svusj.

Det har skjedd noe merkelig med ukene etter Oliver ble født. jeg synes nemlig det er fredag og mandag hele tida. Dagene i mellom merker jeg knapt fordi det skjer så mye. Enda de siste ukene har vi jo vært mye hjemme i forhold til tidligere. Men dagene flyr av gårde allikevel. Jeg skjønner jo at dagene går, når jeg ser hva jeg har klart å produsere av håndarbeid de siste par ukene. Jeg har endelig fått igjen håndarbeidsroen, så får håpe den holder seg nå. Så jeg hekler og strikker og broderer om hverandre ettersom hva jeg har lyst til der og da.

Jeg har heklet lue til meg selv, strikket to pixieluer til Oliver (den ene ble litt liten, så er i gang med nummer tre nå), heklet og strikket to luer til julegaver, noen par minitøfler, jeg er halvveis på et bilde av ugler og jeg har heklet tre glassbrikker. Så her går det unna. Det høres jo ut som jeg ikke gjør annet enn å drive med håndarbeid, men når Oliver sover, eller han og Lars leker, så sitter jeg med ett eller annet i fanget og vimser. I stedet for å sitte med nesa inn i dataen til en hver tid, så er det jo mye mer produktivt og givende å drive med håndarbeid.

Oliver vokser og gror også. Jeg får litt fnatt over hvor stor han har blitt. Han har fått en helt annen kroppsbygning, litt sånn stor gutt kropp. Han står på egenhånd nå, det varerier hvor lenge, men rekorden er litt over 70 sekunder, og den tok han på kjøkkenet på morgenen i dag mens jeg tok oppvaska. I går fant jeg han klatrende opp trappa til andre etasje for å kose Nemi mens hun spiste. Så her går det unna. Det er så deilig med de dagene vi har her hjemme, vi koser og leker og synger, også har han de faste duppene sine da.

Sånn går dagene her nå. Håndarbeid og Oliver hele dagen lang. Og litt data innimellom da. Kjenner det er veldig deilig å finne roen igjen. Jeg har vært enormt stressa siden Oliver ble født, eller egentlig helt siden svangerskapet. Så da tåa mi gikk, så ble jeg tvunget til å ta det med ro, og det tror jeg er veldig greit, ellers kunne jeg risikert å gå på en virkelig saftig smell, for jeg var ikke langt unna merker jeg nå.