fredag 27. februar 2015

Bye bye hockeysveis!

Jeg klippet meg jo kort i sommer, på et infall. Noe jeg ikke burde gjort. Ikke fordi det ikke var fint, for jeg elsket frisyren, og har en dyktig frisør i Tonje på Drammen velvære salong. Men jeg har en veldig sensitiv hodebunn som mildt sagt ikke var glad i stylingproduktene jeg måtte bruke for å få det pent. Så endte med masse eksem i hodebunn og en god del måneder med voksesveis. Jeg har vært innom Tonje for en fiksing av håret her og der, for etter noen måneder så ender jeg med enorm hockeysveis rett og slett, for håret bak vokser fortere enn på sidene.

Nå var jeg så fælt på håret at jeg bare måtte komme meg av gårde. Så jeg hadde time på dagen i går, leverte poden hos mamma og kjørte ned. Jeg hadde et lite håp om at håret på sidene skulle ha blitt langt nok for en bob, men var veldig usikker. Heldigvis så var det langt nok! Boben er enda litt kortere enn hva jeg er mest komfortabel med, men absolutt helt greit. Og det hjalp så på ansiktsformen min og. Plutselig så jeg ikke ut som ei rund kule lenger, men fikk faktisk litt fasong på ansiktet igjen.

Jeg klagde min nød over etterveksten min og, hadde tenkt til å ta den hjemme bare jeg fikk kjøpt riktig farge i Sverige (for den har de jo ikke her). Flaks for meg, så hadde hun fått en avbestilling, så jeg fikk farget håret før jeg dro derfra og. Føler meg som et nytt menneske. Hun har også ei der som tar øyebryna med tråd, hun er så flink og så hyggelig. Og det går jo som en lek å rydde opp i dem. Jeg føler meg så fin nå, finere enn på i hvert fall to år altså. Så deilig!

Jeg vet jeg har litt crazy eyes på bildet og stivt smil, men virker som jeg har mistet evnen til å ta ok selfies nå, fordi jeg blir så stiv og rar. Og jeg kan bare ikke la være å smile, for da ser jeg ut som ei sur gammel hurpe. Men men, øvelse gjør vel mester, så lenge jeg ikke går for duckface så får jeg være fornøyd.


onsdag 25. februar 2015

Fullt kjør og kaos.

Denne uka her har begynt ganske kaotisk føler jeg. Mandagen var forsåvidt rolig nok. Ingen planer, Oliver og meg hjemme, koste masse, slappet av og bare hadde det fint sammen. Han har vært så kosete denne uka, og det vet jeg å utnytte til det fulle! For hvem sier vel nei til ekstra kos av verdens søteste lille sjarmør? I hvert fall ikke jeg! Litt vemodig å måtte begynne å pakke vekk str 86, og opp str 92, men fy søren så mange fine gensere han har i 92, så sånn sett så er det egentlig helt ok. Så rart å se hvor stor han begynner å bli. Han holder seg liksom stabil lenge og plutselig så begynner ting å bli for smått, som over natta nesten.

I går starta vi dagen med effektivitet på høyt nivå. Vi venta på kjøleskapsreparatør, så da måtte jo kjøkkenet bli representabelt. Så jeg og Oliver starta etter frokost med å tømme oppvaskmaskinen og ta oppvaska. Høres sikkert rart ut, men han elsker å være med å tømme oppvaskmaskinen. Jeg fjerner selvsagt bestikk-kurven og andre ting han kan skade seg på, også slår han seg løs. Han tar ut alle tingene, stabler de etter type og størrelse, og er rett og slett bare superflink! Når han er ferdig med å stable, så sier han fra, så jeg skal putte det opp i skapene.

Etter oppvaska så satte jeg i gang en ladning med kladdmuffins, fordi jeg skulle få besøk senere på dagen av Therese. Hva er vel bedre enn seige sjokolademuffins med appelsinostekrem? Eneste er jo at da klokka plinga fordi muffinsene var ferdig, så var Oliver så kosegutt, så de ble stående fem minutter for lenge, og dermed ble de harde. Men gode var de for det. Jeg fikk også bakt et brød, lekt litt med Oliver og slappet av litt før kjøleskapsmannen kom. Og ikke før hadde han dratt, så dukket Therese opp. Etter hun dro, var det bare å få i gang middagen før jeg snek meg opp i andre etasje med nettbrett og netflix mens Lars og Oliver lekte monsterleken her nede.

I dag skulle vi endelig besøke mamma igjen. Oliver har mast etter henne i over en uke, men når først vi og så hun har omgangsyken, så er ikke besøk helt det rette. Så jeg hadde en overklar tass som kjefta i vei fordi jeg var for treg til å komme meg ut døra i morges, for nå skulle han til mormor! Så fort han så vi begynte å nærme oss, så begynte skravla å gå, og da han så mamma kom for å hente han i bilen, så var det full ekstase. Og like stas var det at Vidar kom innom, han viste Vidar hvor han skulle sitte, de trommet og lekte, og Oliver var helt vill.

Jeg hadde time hos psykomotorisk fysioterapi 13.30, så da overlot jeg Oliver til mamma mens jeg reiste ned. Fikk handlet litt mat også, og tulipaner. Mester Grønn har nemlig kundeklubbkampanje på tulipaner nå, så 75 kroner for en ganske stor bukett. Så da kjøpte jeg en til mamma og en til meg. Nå i kveld har jeg vært kjempesliten. Det er nok delvis på grunn av behandlingen, og delvis fordi jeg ikke har kommet meg opp igjen etter omgangsyken. Selve sykdommen er over, men jeg sliter med irritabel mage. Luft, vondt, småkvalme, knip etter mat osv. Og jeg er utrolig slapp og sliten enda. Så jeg håper virkelig jeg klarer å komme meg ovenpå snart, for nå er jeg møkklei rett og slett. Hodet vil så mye, men kroppen er ikke med. Så i kveld lader jeg opp med dataen i fanget og The librarians på Fox.

Småtrøtt meg og Oliver etter å ha stått opp klokka 7 på mandag morgen. Så morgenkos, sminkeløs og trøtt.


søndag 22. februar 2015

Travel helg for liten og stor.

Det er så utrolig deilig å sitte i sofaen, med dataen i fanget og se på Netflix på kveldene, etter en travel dag både i går og i dag. I går stod vi opp dusjet og ordnet oss, pakket sammen og reiste ned til biblioteket i Lierbyen for å møte de andre i Lidir for håndtverksdag. Jeg fikk løsningen på tommelen til pulsvantene jeg driver og nålebinder, og Lars fikk inspisert buer og piler. Oliver var med han og, men han var nok mer opptatt av å løpe rundt og sjarmere alle han så enn noe annet. Etter en stund så begynte han å bli heller grinete, noe som egentlig ikke er så overraskende, da han pleier å ha hvilen sin rundt den tida. Så vi pakket sammen, satte han i bilen og kjørte mot Liertoppen for å handle mat. Jeg tror han slukna før vi rakk å rygge ut fra parkeringsplassen.

Vi ble traskende rundt og kikke oppe på Liertoppen og skulle inn i lekebutikken for å kikke etter en bursdagsgave, da Oliver ble helt ellevill da han så skipet til Jake i serien fra Disney junior. Det var satt ned, så da fikk det bli med hjem. Det er andre skip i serien og, men de var ikke satt ned i går, så det får eventuelt bli til senere. Jeg fant meg to bluser til 149 på Zizzi og, så fornøyd der. Føler ofte jeg mangler overdeler når jeg skal noe, så alltid greit med et par til. Spesielt siden jeg liker best overdeler med korte ermer da jeg er så varm av meg.

Vel hjemme, så ble det middag og litt avslapping før Oliver ble putta i seng og vi skulle se film. Jeg kjente jeg var så utrolig sliten, så jeg gikk opp og la meg før 22, og borte vekk var jeg. Fikk faktisk sove 10 timer i natt! Det var deilig det!

Kjente jeg enda var daff da jeg våkna i morges, men tok meg selv i nakken, og fikk kommet i gang med husarbeid. Så jeg rydda og vaska, vimset og stod på, og etter 2,5 time konstant på beina, så var hele huset rent og pent og ryddig. Så deilig å få vasket ut all sykdommen og. Ikke det at man så noe, men det er den følelsen av at det har vært sykdom der, og at folk i verste fall kan bli smitta hvis de kommer hit. Så badene er kloret ned og alt annet vasket og ordnet med. Så deilig å få det unnagjort.

Siden det også ble en god lunsj på oss, middag og ymse annet, så har jeg knapt vært i nærheten av en stol eller sofaen i hele dag, så da jeg endelig kunne sette meg ned under middagen, så var det utrolig deilig. Oliver har hatt et enormt energinivå i dag, så han har bråket og lekt, og hjulpet til der han kan. Noen ganger ordentlig hjelp, som å ta ut av oppvaskmaskinen, noe han elsker. Og noen ganger ved å rote ut igjen det jeg rydder. Men det er godt å se han er i form da. Også så blid som han har vært i dag. Smilt og ledd og vært en skikkelig solstråle. Nå nærmer det seg leggetid for oss voksne og, og jeg kjenner at det blir deilig å legge seg i rent sengetøy etter en veldig aktiv helg.


fredag 20. februar 2015

Endelig!

Etter 9 dager med sykdom i hus, så kunne vi på torsdag slå fast at endelig, så var vi alle friske! Takk og lov sier jeg bare, for nå er jeg sliten av sykdom altså! Så for å feire, så bakte jeg en liten sjokoladekake som vi skulle kose oss med på kvelden. Oliver var veldig ivrig da vi bakte, for han vet nemlig at når røren er i forma, så får han vispene som han bare elsker å momse på for å få av sjokoladen. Litt senere på dagen, da jeg skulle legge på sjokoladekremen, så var han opptatt med noe inni stua. Jeg stakk hodet inn, ropte på han og viftet med vispen, og han kom løpende i full fart mens han gliste fra øre til øre. Gutten har næringsvett i hvert fall. Det morsomte var vel at han har skjønt at det er pappaen som er kakemonsteret her i huset, for da han så den ferdige kaka, så sa han pappa :)

På onsdag røyk kjøleskapet vårt. Aner ikke hva som er galt, det er bare helt fullstendig dødt. Ikke lys eller noe som helst. Så vi har venta og venta på Elkjøp som skulle kontakte oss i forhold til levering av låneskap men der skjedde det ingenting. Heldigvis så fikk vi hjelp av Lasse i dag for å hente et, så vi i hvert fall har kjøleskap over helga. Så er det bare å vente på servicemann. Vi har nemlig 5 års garanti på skapet, og det er bare 3 år gammelt. Men forbaska kjipt uansett selvfølgelig. Enda en ting som skaper stress.

Jeg skal ærlig innrømme jeg er helt utslitt etter de siste ukene nå. Med mormor på sykehus, våre sykdommer, kjøleskapet og alt, så ser jeg ut som noe katta har dratt inn for å være ærlig. Jeg har klart å hente meg inn når det gjelder søvn, så den delen er greit. Men jeg ser så tydelig på ansiktet mitt at jeg er sliten. Hoven, blek og mørke ringer under øynene. Lars som aldri ser noen ting på meg, reagerer til og med på det, så da er det ille. Men men, forhåpentligvis så vil det hjelpe med en rolig og koselig helg her hjemme med Lars og Oliver. Ikke noe stress, ikke noe mas, bare kos. Eller... litt husarbeid må til da, men det er overlevbart.

Også får vi bare håpe at det ikke blir mer sykdom på en veldig lang stund nå!


mandag 16. februar 2015

Frisk - ikke frisk - frisk - ikke frisk

Nå er jeg så sliten at jeg tror nesten jeg kneler selv om jeg sitter i sofaen. 6 dager med ymse snaskens virus i hus, så kjenner jeg at nå orker jeg bare ikke mer. Historien fram til lørdag skrev jeg jo i forrige innlegg, så den er nå grei nok. Hadde det stoppet der, så hadde jeg faktisk taklet dette helt greit og bare klart meg fint videre, nå derimot....

Søndag morgen etter vi stod opp, så sier Lars han føler seg bedre. Hostet mindre og egentlig generelt bedre form. Det skulle han nok ikke sagt, for 15 minutter senere ble han grønn i ansiktet og uvel. Etter et par timer, så emigrerte jeg og Oliver til mamma, for jeg kjente jeg bare måtte vekk og få en pause fra dette. Lars er sånn som stønner og peser enormt når han er syk, og det påvirker angsten min noe veldig. Oliver manglet fremdeles matlyst, men siden han tygget enormt på fingrene, og måtte ha hele tre paracet på et døgn (noe som er uvanlig for han), så la jeg det bare til tenner. Noe det nok var og, for i natt har han fått to jeksler på den siden hvor han har vært rød og hoven.

Da vi kom hjem i går, så møtte jeg på en sengeliggende Lars som ikke var sikker på om han skulle spy eller hva som skjedde. Jeg fikk han til å ta en kvalmedempende, og gikk ned etter jeg hadde lagt Oliver, hvor jeg rett og slett knakk sammen i gråt. Det ble bare for mye for meg. Magen min slo kolbøtter, var vond og kvalm, og jeg var rett og slett så angstfull og ferdig at jeg trodde ikke jeg skulle klare meg gjennom natta omtrent. Jeg ble sittende og skrive med et par jenter jeg kjenner om dette, og har konkludert med at enten så er dette et influensavirus som avsluttes med diare og kvalme. Eller så har vi rett og slett hatt to virus i hus denne uka, både forkjølelse og omgangssyke. Det forundrer meg ikke noen av delene. Med tanke på at jeg slet med tett hode og kløende hals i begynnelsen av uka. Uansett hva, dette har vært pyton!

Heldigvis så sa Lars at kvalmedempende hadde hjulpet da jeg var oppe med noe å drikke til Oliver rundt 22. Så da fikk jeg litt mer ro, men jeg sov på sofaen i natt for det. Turte ikke sove sammen med han oppe, sånn tilfelle. Rundt 3 i natt, da Oliver var våken igjen, så klagde Lars på det som jeg sliter mye med bestandig, oppoverluft som jeg kaller det. En sånn konstant serie med raping og gulping som det virker som aldri tar slutt. Jeg er gjerne sånn hver eneste kveld. Hurra for dårlig lukkemuskel. Men natta gikk bra.

I morges vekket Oliver meg med grining rundt halv åtte, jeg kommer opp, og finner hele han innsauset i diare. Skikkelig vanndiare som gikk rett gjennom bleia og over hele han. Lars var enda ikke mobil, så på et merkelig vis så fikk jeg kledd av Oliver, dusja han, kledd på han og skifta på senga hans før jeg tok han med ned. Han var så tørst og sulten, men etter litt mat, så kom alt opp igjen midt på kjøkkengulvet. Jeg hylte på Lars, og han fikk rumpa opp og tørket det opp, mens jeg lagde ferdig min frokost. Det rare er at Oliver fortsatte å spise rett etter han kastet opp, og det var bare det han hadde drukket og spist som kom opp, så jeg vil tippe det egentlig bare var litt for mye vann litt for fort på tom mage.

Men da røk planene for å besøke mamma i dag, og nok en gang, så kjente jeg at hele meg var på randen til sammenbrudd. Jeg var grinete og sliten, og ville bare vekk fra alt. En ting er å være syk selv, men når jeg både er bekymret for Oliver og Lars på toppen, og all angsten dette medfører, så blir det rett og slett for mye. Så siden mamma skulle til tannlegen ikke langt herfra, og jeg måtte ut og handle brød og sånt, så benyttet jeg sjansen til å ha henne med meg på en minishoppingtur en times tid i dag. Fikk kjøpt nye gardiner til stua og en jeans til meg. Også fikk Oliver masse flotte klær av mamma på Kappahl. Da jeg kom hjem, så hadde både Lars og Oliver kvikna til, så jeg fikk legge meg litt mens Lars tok over, og gjett om det var deilig!

Nå ser det ut som det verste er over her, og jeg håper inderlig det stemmer. Tenner er oppe på Oliver, alle har spist middag, Lars har til og med spist sjokolaepudding i kveld. Oliver spiste ikke mye middag, men mer enn alt han spiste i går til sammen, og han har spist både brød med skinke og mariekjeks i dag og. Jeg tør ikke juble for tidlig, men har i hvert fall håp nå. Og jeg håper det stemmer, for hele kroppen min er så anspent nå, at all berøring er som om jeg tar på et blåmerke. Det er rettt og slett grusomt vondt og stivt overalt. Og selv om sykdommen har sluppet tak hos meg, så har jeg stressmage til tusen og konstant angst. Så nå håper jeg virkelig dette er over! 6 dager med magetrøbbel hos liten og stor er alt alt for mye!

lørdag 14. februar 2015

Happy valentine?

Som i fjor, så planla vi Sverigetur på valentine. Barnefri, shopping og en liten tur, hva er vel bedre? Vi våkna en halvtime etter vi hadde planlagt, for begge trodde den andre hadde stilt klokka. Vi leste gjennom avisene på nettbrettet, hoppet i dusjen og gjorde oss klare. Mens Lars kledde på seg, så gikk jeg for å hente Oliver som hadde våkna, og der møtte jeg en liten tass full av spy. Så sykdommen har kommet til han og dessverre. Det var bare å få han i badebalja for å vaske han, mens Lars tok seg av senga. Idiotiske møkkavirus sier jeg bare! Andre runden i vinter, og begge kom utrolig nok fra meg først. Enda så god jeg er på håndhygienen.

Så da var det bare å avlyse sverigeturen. For selv om jeg vet at Oliver hadde hatt det fint hos mamma, så ønsker jeg at han skal ha muligheten til å være hjemme og få ro når han er syk. Vi merket godt at formen ikke var på topp, for frokost ville han ikke ha. Jeg måtte ut å handle litt mat, og kikket litt rundt ellers og, bare for å få lufta meg litt etter å ha vært hjemme siden onsdag nå. Jeg fant en morsom liten bil som lager lyder som jeg tenkte Oliver ville like, så kjøpte den og fikk den pakket inn.

Da jeg kom hjem, så hadde han akkurat sovna, så det ga meg tid til å slappe av litt, for jeg kjente etter en tur ut at formen ikke var helt på topp enda selv. Vi fikk spist lunsj, tatt litt oppvask og fikset litt småtteri mens han sov. Da han våkna og kom ned, så la jeg merke til at han enda var litt slapp, men at han virket i bedre form enn før han la seg. Pakka var stor suksess, og jeg tror nesten det er like moro å putte bilen inn i esken og ta den ut igjen, som å kjøre med den.

Rett før jeg skulle starte på middagen, så kjente jeg at formen min plutselig begynte å stige oppover, og i full fart også. Og enda mer da jeg fikk i meg mat, og for første gang uten å få aversjon og kvalme mens jeg spiste siden tirsdag faktisk. Oliver kastet seg over maten, spiste med både hender og gaffel og var helt spinnvill. Spiste en svær porsjon. Så selv om han ikke ville ha kveldsmat et par timer senere, så spiste han i hvert fall et godt måltid i dag. Energien kom seg på han og, så plutselig var han høyt og lavt her og en real liten hottenbøll igjen. Så deilig å få igjen hottenbøllen min. Det er så fælt når han er syk stakkar :(

Etter middag, så fikk jeg maur i rumpa, så jeg fikk skifta på senga vår, lagt på nytt sengetøy hos Oliver, sortert en masse klær, tatt oppvask og litt sånt. Så utrolig deilig å føle kroppen begynner å komme tilbake til normalen. Så nå håper jeg vi får en begivenhetsløs natt med masse god søvn alle mann, for nå er vi slitne både store og små her. Jeg fikk en overraskelse i posten i dag og. En pakke fra Jessica. De nydeligste øredobbene, en neglelakk og et veldig fint kort. Teksten bak på kortet vil jeg ikke dele, for den er privat, men den rørte meg til tårer da jeg leste den. Rett og slett fantastisk!



fredag 13. februar 2015

Helvetesuke.

Det er enkelte dager og uker man bare skulle ønske man kunne slippe unna. Bare trekke en pute over hodet og vente til det er over. Dette her har vært en sånn uke hos meg. Noe positivt har det selvfølgelig vært og. Som enda et nålebindingskurs, en god time hos psykomotorisk fysioterapi, en kosete Oliver osv. Men sånn ellers.... gud hjelpe meg jeg er sliten og lei nå.

Tirsdag kom mormor hjem fra sykehuset, men uten videre oppfølging, så jeg er redd ting skal havne tilbake der de var. Jeg har vært så sliten og gåen, stiv i musklene og fæl. Og det gjorde ikke saken bedre at jeg onsdag morgen, skled på isen ute ved bilen og smalt hele høyre siden ned i bakken med et pang. Utover dagen bare økte og økte smertene, og på kvelden så slet jeg med å gå fordi hofta var så vond. Det løsnet smått før leggetid, men da begynte jeg å få noen veldig knipetak øverst i magen.

Jeg våkna etter et par timers dårlig søvn, med knip under ribbena så jeg nesten ikke fikk puste, også var det bare å løpe på do. Igjen og igjen gjennom hele natta. Først rundt 6 begynte det smått å roe seg ned, og jeg fikk en times søvn mellom dorundene. Lars og Oliver stod opp rundt 9, og jeg fikk lagt meg opp for noen timers etterlengtet søvn. Jeg stod opp 14, og fant Lars liggende på sofaen helt halvdød i formen. Oliver sov heldigvis akkurat da. Og utover dagen i går, så slet jeg med vondt i beina og noe ugg fordi jeg begynte å spise igjen etter mange timer uten mat, mens Lars sov og sov og sov fordi han var dårlig.

Jeg valgte å sove på sofaen i natt, fordi jeg ikke orker ligge ved siden av syke og varme mennesker. Så jeg sov ikke akkurat så veldig godt i natt. Noe øm og oppblåst da jeg våknet, men smertene i beina var borte. Jeg føler meg dog mørbanka i hele kroppen etter det smellet i bakken onsdag. Men for hvert måltid i dag, så har magen blitt hakket verre. Det sprenger, trykker, presser i magen, så kvalmen står i halsen på meg på det verste. Noe knip, og jeg er så oppblåst at jeg ser høygravid ut. Det er rett og slett pyton! Dette er en av ulempene ved å være syk i magen fra før. For når man får tømmerunder eller magevirus som dette, så tar det en evighet før magen finner balansen igjen, takler mat og klarer å oppføre seg som normalt igjen. Og den perioden føles lengre enn den er og, fordi det er så vondt. Det minste jeg har opplevd er 2-3 dager, det meste opp mot ei uke. Og det siste har jeg virkelig ikke tid til nå, så jeg får bare krysse fingrene og håpe på et lite mirakel.