torsdag 26. mars 2015

Hipp hipp hurra!

Min kjære mamma fyller 56 år i dag. Og da må det gratulasjoner til. Og gave og kaker selvfølgelig. Gaven stod vi for, kakene stod mamma for. Vi reiste opp der etter middag i dag, og spiste deilige kaker. Mamma hadde laget marsipankake uten gluten og melk og til meg og mormor. Snille mamma! og Oliver har skjønt poenget, for ikke bare var han klar som et egg så fort han hadde spist, for jeg hadde nemlig sagt vi skulle til mormor etter middag i dag. Men da jeg spurte om vi skulle reise til mormor og spise kake, så gliste gutten fra øre til øre og sa "kake"! Så joda, han har skjønt poenget.

Vi skulle egentlig kommet litt før vi gjorde, men dagens snøvær satte en liten stopper for å komme tidsnok i dag. For her hadde brøytebilen vært, og innkjørselen hadde en snøhaug som rakk meg til over knærne. Så etter middag, måtte Lars ut og måke snø så vi kom oss ut. Heldigvis så har snøen gått over til regn i løpet av dagen, så veiene var bare og fine hele veien. Altså, hva er poenget med sånne mengder snø i løpet av en dag, når vi har hatt 10 grader og sol så lenge da?

Men tilbake til mamma og bursdagen. Når jeg ser rundt meg hvor gamle foreldre mange på min alder har, så føler jeg meg utrolig heldig som har en så ung mamma som jeg har. 56 er jo ingen alder når man har ei datter på 36 da! Og at vi fikk feire dagen med henne, er noe jeg setter stor pris på. Det er så koselig å samles, skravle og kose oss. Og Oliver er jo helt i ekstase når BÅDE oldefar OG Vidar er der og. Mormor er den store helten da, men veldig stas med disse andre og. Så han stabler stabletårn, bygger klosser og klapper i vei etterpå. Og da skal alle vi andre klappe og. Moro å se hvor fornøyd han var når det var 5 stykker som klappet for han. Så atter en gang... Gratulerer med dagen mamma! Vi er superglad i deg alle sammen!


torsdag 19. mars 2015

Lekedag og skravledag.

Ingen som virkelig kjenner meg, ville noen gang påstå at jeg er impulsiv. Akkurat det der tror jeg må være noe genetikken min ikke har. Jeg skal avtale, kontrollere, skrive lister, og virkelig vite hva som skjer. Jeg er ikke den typen som plutselig bare drar ut og er sosial, det må være planlagte ting. Så her om dagen, så gikk det opp for meg at mye av grunnen til at vi ikke har så tett kontakt med deler av familien som jeg skulle ønske, er nettopp den biten der. For de prøver, men når jeg får melding samme dagen, så nei. Da har jeg planlagt å være hjemme eller lignende, og er veldig urokkelig på den biten. Så derfor er dette noe jeg må gjøre noe med. For min og Oliver sin del. Ikke nødvendigvis at jeg hopper på restplassbiletter til syden og sånt, men sånn i hverdagen med sosiale ting i hovedsak.

Så da jeg fikk en sms fra Marianne litt over 8 i morges om jeg og Oliver ville møtes, så sa jeg ja, selv om alt inni meg sa nei av gammel vane. Så jeg hoppet i dusjen, fikk kledd på Oliver, fikk i oss frokost og avgårde dro vi. Og vet dere hva? Det gikk faktisk bra! Tenk at det går bra å gjøre ting på sparket og ikke planlegge! Hadde jeg aldri trodd... I hvert fall skulle man tro jeg aldri hadde trodd det.

Nå er det lenge siden Jørgen og Oliver så hverandre, så de var litt sjenerte en stund, men de ble kjapt varme i trøya og i gang var de. Lek og rop, bøll og tull, og en veldig kosete Jørgen, og en Oliver som ikke skjønte at Jørgen bare ville ha kos, så han begynte å gråte i stedet. De er nå søte disse små. Jeg var faktisk overrasket over hvor lite bråk det ble mellom dem når de lekte i dag. For jeg opplever ofte at med så små barn så blir det stadig krig om leker. Men her var det en kjempefin dynamikk og de byttet på lekene hele tida. Skikkelig søte var de der de holdt på.

Vi spiste lunsj, før vi tok med guttene ut i vognene og trilla litt. For Oliver var trøtt og grinete, og da var det greit at han fikk seg en liten hvil. Han var fremdeles grinete da han våkna, og Jørgen begynte å bli trøtt selv, så da fant vi ut at det var best at jeg og Oliver reiste hjem. Men da hadde vi faktisk vært der i fem timer allerede. Fem timer med skravling for oss mammaene, og leking for de små. Det var en utrolig koselig dag. Jeg har merket godt på Oliver i kveld at han har blitt stimulert på en helt annen måte enn han pleier, for han har vært så rolig og kosete i kveld. Såpass at han faktisk lå i fanget mitt og koste og så på tv i over 10 minutter. Å ligge sånn i fanget tror jeg jammen ikke han har gjort på over et år. For det har han rett og slett ikke tid til, til vanlig. Så gjett om jeg koste meg da!


mandag 16. mars 2015

Forandring fryder.

Noen ganger, så er vi så ufattelig trege til å gjøre ting vi har planlagt, at det nesten burde vært straffbart. I romjula, så var fetteren min her med familien sin, og de nevnte noe om å få flytta på tvn, sånn at vi kunne åpne opp stua litt. For stua vår er ikke sånn kjempestor, og til nå har det stått en stor koloss av en tv benk og tv midt i stua og delt mellom sofadelen og spisestuedelen. Vi likte ideen, gikk noen runder med hvordan det best kunne gjøres, og bestemte oss for å sette i gang.

Så kommer tregheten inn... For å få til dette, så måtte vi skru ned døra som går mellom stua og gangen, og når man ikke har en god drill, og skruene er malt igjen, så er det lettere sagt enn gjort. Vi hadde avtalt en gang for lenge siden at morfar skulle komme å hjelpe oss, men så ble vi syke, og det gikk i glemmeboka. Så kom stefaren min og skrudde ned for noen uker siden, men da fikk jeg omgangsyken dagen etterpå, og dermed ble det stående igjen. Helgene har flydd forbi med masse aktiviteter, og ingenting har blitt gjort.

I går morges, så skulle jeg bare bake et brød og ta litt oppvask. Men så fikk jeg blod på tann. Og jeg begynte å rydde litt her og rydde litt der, og vips så var vi i gang med å klargjøre for å flytte på tvn. Vi fikk fjernet døra som stod inntil veggen, og vi fikk glasskapet som stod i hjørnet der ut i gangen. Så det ble til et barskap. Siden poden uansett konstant skal flakse opp trappa, men ikke har lært seg å krabbe ned igjen, så er gangen stengt av nå. Før vi flytta på tvn, så ville jeg sjekke at jeg fikk til å skjøte parabolkabelen, og der stoppet det seg helt...

Så jeg ringte fetteren min, og spurte pent om han kunne hjelpe, og heldigvis så kunne han det, og litt senere, kom han med familien på besøk. Han fikset og trikset, ungene lekte (Oliver sov for sikkerhets skyld under hele besøket) og vi skravlet. Da de dro, så satte vi i gang igjen, og 5 timer etter vi startet med smårydding etter frokost, så var stua ren, pen og åpen. Det er så utrolig deilig å føle vi har bedre plass nå. Oliver elsker det! Han løper rundt, roter og vimser med lekene sine overalt og er helt i hundre! Og vi føler både at vi har fått en ny stue, og en større stue.



mandag 9. mars 2015

Helg i vikingenes navn.

Denne helga her ble det mye tid med Lidir på oss. Mest på meg egentlig, for Oliver slo seg vrang på biblioteket, og da dro Lars hjem med han, mens jeg ble igjen og jobbet med vikingklær. Jeg fikk montert sammen en ullhette til Oliver, det var moro. Har igjen å finpusse på den, ta inn kantene og fore den da. Så litt jobb er det. Nålebindingen ble liggende igjen i bagen min, for det var klærne som opptok meg store deler av dagen der. Etter vi var ferdige der, så tok vi turen ut til Stoff og stil for å kjøpe litt lin så vi kan få sydd det vi mangler til antrekkene våre også. Ikke bare poden som må ha riktige klær, men vi voksne og. Så nå må jeg få vasket stoffet, før de kan gjøres om til serk og bukser. Fikk kjøpt nye voksduker til bordene her og, veldig kjekt å kunne slå flere ting sammen på samme tur. Tror jeg må bort der igjen en dag for å kikke litt. De hadde så mange fine stoffer som kan være fine til gardiner, så jeg må se en dag det ikke er så stappet med folk der.

Søndagen starta med at vi pakket oss inn i bilen, og kjørte opp til Lier bygdetun. Det tok ikke lange tida før de andre var på plass, og jeg og Lars endelig kunne få prøve ut bueskyting. Det var moro det! Trenger selvsagt kjempemasse trening for å bli god på det, men jeg synes faktisk vi gjorde en god innsats begge to. Bare det at 2 av 3 piler i snitt traff blinken er stort synes jeg. Kanskje spesielt fordi jeg ikke trodde jeg omtrent kom til å få pila av gårde. Til tross for armbeskytter, har jeg klart å få et solid blåmerke over albuen, for på den ene pila var jeg litt ute av stilling, og fikk strengen smelt inn i armen på vei tilbake. Men moro for det. Etter et par timer med skyting, så trillet vi rundt en stund med Oliver i vogna, før vi reiste hjem og slappet av resten av dagen. Så fikk bare husarbeid vente. Noen ganger må man rett og slett bare slappe av og kose seg litt og.

Jeg elsker det været som er om dagen. Sol, mange varmegrader og skikkelig vårfølelse. Så også i dag, pakket jeg Oliver i vogna og trilla i vei. Stor stas for lillemann som fikk se mange biler som suste forbi. Han har så bildilla den lille tassen der. Må være innebygget i gutte-dna eller noe sånt det der. Hadde et lite besøk av en fra Lidir og, som kom med noen nåler så jeg får sydd videre, før vi bare har kost oss og slappet av her hjemme i kveld. Oliver er fremdeles litt umulius, så da utgikk knøttesangen i dag. Og det tror jeg nesten er like greit, for han sovna omtrent før jeg putta han ned i senga, 15 minutter før tida i dag.




torsdag 5. mars 2015

Hei hurra!

I går startet dagen helt tipp topp! Det var sånn at jeg måtte holde igjen et jubelhyl for å ikke vekke poden, da jeg åpnet mailen på nettbrettet på morgenkvisten. For der lå det mail fra kommunen om at Oliver har fått barnehageplass fra 1. september i den barnehagen vi ønsket han skulle få plass i. Småskummelt og veldig gøy på en gang. For selv om han er klar som et egg, så er det alltid litt skummelt å overlate han til andre sånn. Men jeg tror han kommer til å storkose seg der. Jeg liker verdiene de har, aktivitetene de har og menneskene jeg møtte der. Jeg tror det her blir bra!

Etter frokost i går, så pakket jeg og Oliver oss inn i bilen og kjørte til mamma for å hente henne. Planen var en liten tur på Obs for å kjøpe parkdress han kan ha nå i våres, og så på Gulskogen for litt shopping etterpå. Litt shopping er tydligvis et fremmedord når det gjelder meg og mamma. For det ble fort 4 timer og litt til med trasking, kikking og stadig fullere handlevogn. Fordelen når vi er to sånn, er at hun tar Oliver i trilla, så han kan sitte behagelig og ta seg en lur om han vil, også tar jeg handlevogn som vi da begge disponerer. Oliver fikk en god del fine klær, og en ny bil. Den gutten der og biler... en kjærlighetshistorie for seg selv.

På slutten, så begynte jeg å få skikkelig vondt i korsryggen, og det har jeg enda. Det stråler nedover i beina og oppover i ryggen så jeg blir helt tullerusk. Også roer det seg, før det øker på i full fart igjen fordi jeg glemmer meg bort og er litt brå opp trappa eller lignende. Da vi kom hjem, så var både Oliver og jeg så slitne, at vi bare kapitulerte i sofaen foran tvn og slappet av og koste oss. Der er lov etter så mange timer på farta synes jeg.

I dag har vi bare vært hjemme. Slappet av, kost oss, sett litt på tv, lekt med sjørørverskuta og megablocks. Han satt i fanget mitt lenge mens jeg sang, og han var så snill at han ga meg applaus for hver barnesang jeg fullførte (gutten har smak hehe). Og begge to hadde en hvil midt på dagen i dag. Eller hvil og hvil... han sov i tre timer, jeg i nesten to. Det er kanskje litt mer enn en hvil, men jeg tror vi trengte det begge to altså. Nå i kveld er jeg bare glad for å ha fanget mitt fri. For når ikke han satt i fanget i dag, så skulle jeg ha sjørøverskuta i fanget, selv om han lekte med andre ting på gulvet. Så litt deilig å ha fanget fri til andre ting og på slutten av dagen :)


tirsdag 3. mars 2015

Hoy som tida flyr...

Jeg var sikker på det ikke var så lenge siden jeg skrev her, men jammen var det ikke flere dager siden. Helga bare fløy forbi i et så høyt tempo at jeg knapt registrerte at det var helg engang. Fredagen koste jeg meg her hjemme sammen med Oliver. Bare en skikkelig hjemmekosedag, med lek, kos og et tappert forsøk på litt husarbeid. Å holde det ryddig med en 1,5 åring i hus, er nesten helt umulig, men jeg gjør i hvert fall noen tapre forsøk om ikke annet.

Lørdagen starta vi med mathandling og en liten tur på Gulskogen. Deretter var det å sette nesa hjem, pakke ut, lage lunsj, skifte og komme oss av gårde igjen. Nest-minstemann i familien fylte nemlig to år, og skulle feires med brask og bram. Oliver er jo så heldig at han har en tremening som ikke er mer enn 6 måneder eldre enn han. Heldigvis så fikk Oliver seg en liten hvil mens jeg lagde lunsj, ellers hadde det spøket for humøret hans i bursdagen, siden den var midt i hviletida hans. Det var koselig å se igjen nesten hele familien (siden ikke alle kunne komme), skravle med de voksne, og se barna leke. Før jeg visste ordet av det, var tida kommet for å dra igjen, hjem til middagslaging før Oliver skulle i seng. Trenger kanskje ikke si at han sov som en stein den natta!

Søndag morgen ringte vekkerklokka her 7.15, noe som egentlig er umenneskelig tidlig på en søndag, men når vi har planer om Sverigetur, og poden skal til mamma først, så må vi komme oss opp på morgenen. Å reiste til Sverige på en søndag, så tidlig, er rett og slett genialt. Nesten ikke en bil å se på veien, og lite folk på Nordby da vi kom fram. Til tross for at vi kom oss av gårde tidlig, så klarte vi å bruke rekordlang tid der denne gangen. Noe fordi vi kikket litt ekstra på enkelte steder, og noe fordi vi ordentlig sjekket ut Nordby Supermarked og ikke bare handlet på Maximat av gammel vane. Bilen var rimelig full da vi endelig kunne sette nesa hjemover etter nesten 6 timer i Sverige. Vi svinset et tur innom Maximat på Svinesund og, for jeg var så heldig at jeg vant et gavekort på 500 kroner der i januar. Så vi brukte det på en del glutenfrie basisvarer, da det er dyre ting i utgangspunktet.

Vi hadde knapt rukket å komme hjem her, før mamma og Vidar kom med Oliver, som var så lykkelig over å se oss, selv om han hardnakket påstod at han ikke hadde savnet oss da vi spurte. Den lille luringen! Han fikk være oppe litt ekstra lenge, siden han da kom hjem rett før normal leggetid. Han fikk to nye biler og en oppbevaringsboks formet som en brannbil, så gjett om han var fornøyd!

I går så gikk dagen med til Oliverkos. Bokstavelig talt. For han var så kosete! Så han hadde nok savnet oss litt allikevel vil jeg tro. Jeg fikk kos etter kos. Og han satt store deler av dagene i armkroken min og bare koste. Vi fikk gjort litt husarbeid og da, men for det meste så var det kosing som stod på agendaen. Og denne mammaen her klager ikke på det altså! For ettersom han har blitt så stor, så har han ikke like god tid til å kose lenger som før, så da må jeg utnytte de sjansene jeg får. Og sånn flyr dagene her. Med kos, lek og i dag besøk hos mamma, så Oliver fikk litt mormor-tid også.


fredag 27. februar 2015

Bye bye hockeysveis!

Jeg klippet meg jo kort i sommer, på et infall. Noe jeg ikke burde gjort. Ikke fordi det ikke var fint, for jeg elsket frisyren, og har en dyktig frisør i Tonje på Drammen velvære salong. Men jeg har en veldig sensitiv hodebunn som mildt sagt ikke var glad i stylingproduktene jeg måtte bruke for å få det pent. Så endte med masse eksem i hodebunn og en god del måneder med voksesveis. Jeg har vært innom Tonje for en fiksing av håret her og der, for etter noen måneder så ender jeg med enorm hockeysveis rett og slett, for håret bak vokser fortere enn på sidene.

Nå var jeg så fælt på håret at jeg bare måtte komme meg av gårde. Så jeg hadde time på dagen i går, leverte poden hos mamma og kjørte ned. Jeg hadde et lite håp om at håret på sidene skulle ha blitt langt nok for en bob, men var veldig usikker. Heldigvis så var det langt nok! Boben er enda litt kortere enn hva jeg er mest komfortabel med, men absolutt helt greit. Og det hjalp så på ansiktsformen min og. Plutselig så jeg ikke ut som ei rund kule lenger, men fikk faktisk litt fasong på ansiktet igjen.

Jeg klagde min nød over etterveksten min og, hadde tenkt til å ta den hjemme bare jeg fikk kjøpt riktig farge i Sverige (for den har de jo ikke her). Flaks for meg, så hadde hun fått en avbestilling, så jeg fikk farget håret før jeg dro derfra og. Føler meg som et nytt menneske. Hun har også ei der som tar øyebryna med tråd, hun er så flink og så hyggelig. Og det går jo som en lek å rydde opp i dem. Jeg føler meg så fin nå, finere enn på i hvert fall to år altså. Så deilig!

Jeg vet jeg har litt crazy eyes på bildet og stivt smil, men virker som jeg har mistet evnen til å ta ok selfies nå, fordi jeg blir så stiv og rar. Og jeg kan bare ikke la være å smile, for da ser jeg ut som ei sur gammel hurpe. Men men, øvelse gjør vel mester, så lenge jeg ikke går for duckface så får jeg være fornøyd.