søndag 2. august 2015

Nok en helg over.

Jeg fatter ikke hvor fort helgene flyr til tider. Rekker jo ingenting! Ikke det at vi normalt sett gjør så veldig mye i helgene, for vi liker å ha en del tid til å slappe av, gjøre husarbeid og bare kose oss her hjemme og. Men dagene forsvinner jo før jeg vet ordet av det. Denne helga ble litt spesiell for oss, og kanskje spesielt for Oliver. For Lars sin søster, Sandra, er på besøk i Norge for en uke nå. Hun bor hos foreldrene i Larvik. Hun har ikke sett Oliver siden dåpen i januar 2014, så det begynner å bli en god stund siden. Og han var jo så liten, at det ikke er sjanse for at han husker henne fra sist heller.

Så vi var en spent gjeng som satte oss i bilen etter frokost i går, og kjørte nedover E18 til Larvik. Kjøreturen gikk veldig greit med Oliver, men på slutten så synes han det begynte å bli kjedlig bak i der, så det siste kvarteret, satt han og lagde prompelyder med munn. Alt for underholdningens skyld. Da vi kom fram, så satt svigerfar ute på trappa, så Oliver fikk først møte han som han kjenner fra før av. Han synes det var litt skummelt, men det gikk veldig greit.

Oliver og Tante Sandra blåser såpebobler. Og for første gang, fikk Oliver til å blåse bobler han og. Gjett om han var stolt da!
Vi kom inn, og da ble det plutselig fryktelig skummelt. Og det var bare pappa som gjaldt noen minutter før han løsna opp veldig. og før vi visste ordet av det, så var han på Sandra som en klegg. Han var med henne overalt! På do, inn for å hente noe å drikke, lekte og bablet med henne i ett sett. Så det var veldig moro å se hvor godt de gikk overens. For oss voksne så ble det og en bra dag, for det var sol fra skyfri himmel og helt nydelig å sitte ute i sola og slappe av. Sandra hadde med seg en del klær til Oliver som han får i bursdagsgave på forskudd. Greit med litt nye klær til barnehagestarten i september. Og jeg synes det er veldig stas med klær fra Tyskland, for da får han noe ikke alle andre har.

Vi reiste hjem til middagstid i går, og tok resten av kvelden helt med ro. Det samme har vi egentlig gjort i dag. Vi har rydda litt her og vasket litt der. Men ellers har vi bare slappet av, lekt med Oliver og kost oss. Og vips var denne helga også over, og hverdagen står for tur i morgen igjen.

Oma fant fram trillebåra deres. Så både hun og Opa måtte kjøre rundt og rundt lenge med Oliver sittende oppi. Og så fort de stoppa, så var det en liten en som insisterte på å kjøre videre.


torsdag 30. juli 2015

Kjedlige dager...

Du verden så kjedlig det er når man har en rygg som ikke fungerer som den skal. Nå har jeg vært heldig på en måte da. For jeg har vært mye hos mamma, og jeg har vært i stand til å gjøre noe i hvert fall. Men allikevel så er det kjedlig når man ikke gjør stort annet enn å ligge på sofaen og lese på ettermiddagene. Mamma reiste til Sverige sammen med tanta mi på fredag, så da var jeg alene her sammen med Oliver mens Lars var på jobb. Det gikk egentlig veldig greit, men jeg merket at når det nærmet seg 15, så begynte jeg å bli veldig sliten. Heldigvis, så var det stille på jobben til Lars, så han kom hjem en halvtime før.

Lørdagen fikk jeg karret meg til optiker etter å ha slitt med svimmelhet og hodepine en liten evighet. De vil veldig gjerne ha meg over på progressive briller, men jeg er fryktelig skeptisk fordi flere jeg kjenner aldri har klart å bli vant med dem. Så jeg har bestilt lesebriller i første omgang. Og hvis jeg innen fire måneder ønsker å bytte over til progressive, så må jeg bare betale mellomlegget på glassene, så det er jo ok da. Jeg liker den friheten med linser, og den mister jeg jo hvis jeg går over til progressive briller. Jeg fikk handlet mat og, men ellers tok vi helgen veldig med ro. Bare litt husarbeid her og der. men ingen store oppgaver på meg da.

Denne uka, har vi vært mye sammen med mamma. På mandagen så var vi oppom, jeg var så spent på å høre om turen hennes, for hun hadde vært innom Ullared og. Hun hadde kjøpt med en kul motorsykkel og en brannbil til Oliver. Så han har vært helt i hundre her de siste dagene med disse to. Til meg, hadde hun kjøpt en kjempefin heklet/strikket jakke til å ha over sommerkjoler og sånt. Den er så god å ha på seg! Tirsdagen var vi bare hos henne, og i går var vi ute og fartet sammen. Jeg måtte til kiropraktor, etter å ha hatt spenningsmigrene et døgn. Og nevnte at jeg ville innom Obs en tur og. Så da tok vi turen opp til Buskerud Storsenter først og kikket litt. Fant masse fint på salg på Cubus til Oliver, så nå tror jeg vi har klær så det holder en stund. Skjønt, hvis han fortsetter å vokse i det tempoet han har gjort til nå, så kan det være det ikke holder så lenge.


torsdag 23. juli 2015

Hva er vel en juli uten skade?

Jeg er en person som ofte er syk, men det er ikke så ofte jeg er skadet eller har noe som ikke kan regnes som sykdom. Hver juli derimot, så har jeg en lei tendens til å klare å skade meg. Og i år, er det heller ikke en skadefri måned. I fjor på denne tida, så klarte jeg jo å spjære tåa mi da jeg skulle sparke igjen en skuff på kjøkkenet. I år, har jeg klart å kverke rygg/ribben. Og på noe av det mest idiotiske måten jeg kan tenke meg egentlig og.

Det hele begynte tirsdag morgen. Jeg våknet og kjente jeg hadde litt vondt på venstre side av ryggen. Tenkte ikke noe videre over det annet enn at jeg måtte ha ligget galt eller noe sånt. Utover dagen, så gikk det på. Alle bevegelser ble vonde, og smertene ble så store at jeg brakk meg hver gang jeg beveget meg mer enn 10 sekunder. Gjett om det var tortur for fobien da! Jeg var så kvalm! Jeg hadde bare to små kvalmerunder under fødselen liksom, så det sier litt om smertene. Det var vondt å puste og alt var bare pyton. Jeg snakket med mamma, som sa det samme som jeg hadde tenkt, det er bare stive muskler, og det må knas opp med massasje. Så Lars tok noen runder i løpet av kvelden, uten at jeg merket noe bedring av den grunn.

Så i går, så tok jeg og Oliver turen til mamma. Ryggen var kanskje 5% bedre eller noe sånt, men området som var vondt hadde spredt seg rundt. Så Lars pakket Oliver inn i bilen for meg og vi reiste oppover. Mamma masserte og smurte med ibux gel, og vi tok sjansen på en hylkjapp tur på Gulskogen for å kjøpe dyne og pute som var på tilbud. Innen jeg kom hjem, så var det så vondt at jeg var skikkelig sinna og uvel igjen. Jeg gikk ut på kjøkkenet for å lage middag, og da jeg ikke klarte å bøye meg ned for å hente ut brettet fra ovnen, så knakk jeg faktisk sammen i gråt. Jeg er ikke typen som gråter av smerter, mer den som brøler. Så når jeg gråter, da har jeg vondt!

Når mamma har vondt, så er det helt innafor med en McDonaldslunsj i hagen til mormor.
Det var da Lars ble streng med meg og ga beskjed om at NÅ fikk jeg ringe legevakta, for dette går ikke. Etter undersøkelser og samtaler der, så kom jeg ut igjen med respekt på smertestillende som skal kombineres med ibux gel, og beskjed om avrevne muskler mellom ribbena og brist i ribbena. Så når det da er vondt og jeg anstrenger meg, så strammer det resten av musklene, også blir alt bare forferdelig vondt. Så mamma var ikke helt ute på tur med at det var muskler, men feil årsak. Jeg sa flere ganger i går at dette minner meg så veldig om de smertene jeg hadde da jeg brakk ribbenet i 2009, men den gangen både merka og hørte jeg at det knakk. Det gjorde jeg ikke nå. Men jeg har nok lokalisert årsaken til hele problemet. For jeg driver og trener opp kroppen min igjen, og den ene øvelsen har aldri vært behagelig. På mandag kveld, var jeg så sliten, men tvang meg gjennom programmet mitt, og da var den øvelsen ikke bare ubehagelig, men direkte vond. Og på andre repitisjon, så ble det så vondt at jeg måtte avbryte. Så jeg har lært da. Ikke trene når jeg er sliten fra før. For da gjør jeg ikke ting ordentlig.

Og fram til ting blir bra, så får vi bare gjøre det beste ut av ting. Lars avlaster så mye han bare kan. Vi har vært en del hos mamma, men i morgen så reiser hun bort, så da må jeg klare meg alene her, så det kan bli spennende. Men jeg tror det går bra. For jeg har vært langt bedre i dag enn i går. Det er selvsagt de smertestillende som gjør, men det går helt greit, for nå kan jeg puste og bevege meg litt mer enn de siste dagene. På tirsdag så svartnet det jo for meg når jeg gikk fordi det var så vondt. Og heldigvis så er det helg snart, så håper jeg mye er gjort over helga.

Sånn ser ribbena mine ut i dag...



mandag 20. juli 2015

Skulle, burde, ville...

Eller kanskje den overskrifta hadde passet bedre i motsatt rekkefølge? I hvert fall. Jeg hadde så ambisjoner om å bli mer aktiv igjen her inne på bloggen, men så forsvant hele uka før jeg rakk å blunke. Og kveldene ble tilbrakt i halvveis koma på sofaen foran tvn. Vi var hos mamma et par ganger, hadde lekedager her hjemme og koste oss. På fredag tok jeg, Oliver og mamma turen opp til tanta mi. En kombinasjon av å skulle kjøpe fleece dresser til Oliver, og hyggelig besøk. Tanta mi syr nemlig fleece jakker og dresser både til barn og voksne, og jeg synes det er litt stas med ting som ikke alle andre har. Siden han ble født, så har han hatt et eller to sett hele veien som har passet. De siste var med Mikke Mus og Ole Brum. Denne gangen falt valget på en med dinosaurer og en med Donald Duck på. Den med Donald har hette, så den blir nok mest brukt her hjemme, på vei til butikker og sånne ting vil jeg tro. Det ble et hyggelig besøk, som endte da Oliver ble så trøtt at han bare lå på gulvet og sa mamma, mamma. På kvelden da, så hadde jeg så hodepine og var så uggen at jeg følte jeg ikke fikk gjort noe som helst.

Lørdag skulle vi egentlig hatt besøk. Men det ble utsatt til dagen etter. Noe jeg kjenner egentlig var ganske ok, for jeg var veldig sliten den dagen. Vi fikk handlet mat og slappet av en del. Oliver hadde en av de dagene hvor han var veldig intens. Ikke grinete eller sånn, men veldig aktiv, veldig skravlete og veldig oppmerksomhetssyk. Så jeg kjente at det var egentlig greit vi ikke hadde besøk på toppen av det. Han er jo superskjønn når han er sånn, men du verden som det tapper for energi på en voksen som har lite energi fra før om dagen.

Søndagen startet noe dramatisk her. For mens Lars stod i dusjen, og jeg lå i senga med nettbrettet før jeg skulle inn i dusjen, så kom det et høyt smell fra rommet til Oliver. Jeg husker ikke engang at jeg la fra meg nettbrettet og jeg tror jeg knapt rørte gulvet på vei inn, fordi han gråt så fælt og jeg var så redd. Og der fant jeg Oliver stående på alle fire på gulvet, helt lammet og gråt. Jeg løftet han opp, og han klamret seg fast til meg. Det tok litt tid før han roet seg ned. Stakkars lille gutten min. Han har aldri vist tegn til å klatre ut av senga før, så det var så vondt å se han, hvor redd han ble. Han har nok ikke slått hodet mer enn et lite smell, at han har falt på alle fire, for eneste synlige merket er en liten blå flekk i panna. Men det var skremmende både for liten og stor.

På ettermiddagen kom Marianne, Alexander og Jørgen på besøk. Det er så gøy å se hvordan Jørgen og Oliver vokser i takt med hverandre hele tida. De er så herlige! Jørgen er langt foran Oliver språkmessig, mens Oliver er lengre foran på andre ting. Men jeg merker så godt at de er jevnaldrende allikevel. Herlige småtasser. Jeg serverte indisk mat og dessert, og ut fra mengdene som forsvant, så tror jeg det falt i smak. Oliver elsker jo indisk, så han slukte en svær porsjon.

I dag har vi vært hos mamma igjen. Vi gikk en tur, men det var så varmt og ubehagelig luft at vi ikke gikk like langt som vi pleier. Men det var en koselig dag både inne og ute der, og Oliver var storfornøyd da vi satte nesa hjemover før middag i dag. Jeg er kjempesliten kjenner jeg, kroppen fungerer liksom ikke helt, og magen har vært helt på bærtur i hele dag. Men det er vel sånn det blir når jeg både spiser krydret mat, og rørte jordbær. Magen min er ikke noe særlig glad i noen av delene. Men satser på en bedre dag i morgen. Jeg har i hvert fall både fått rydda en del her i dag, og tatt ryggøvelsene fra kiropraktor, så da får jeg vel være fornøyd.


søndag 12. juli 2015

Kompisbesøk.

I dag tidlig våknet jeg til en melding fra Marianne om vi hadde lyst til å ta en tur i dag. Og med litt teksting fram og tilbake, ble vi enige om at vi skulle ta turen rundt 15 i dag. Ganske supert tidspunkt, for da fikk jeg tid til å få på plass en del tøy i skapene og skifte på sengene og litt sånt før vi reiste av gårde i dag.

Da vi kom fram, så var også foreldrene til Alexander der, og Oliver synes plutselig det var veldig veldig skummelt. Så han krabbet seg mellom beina mine med kosekaninen Didi, og smokken sin. Da vi voksne gikk inn i stua, så ble Oliver sittende igjen litt i gangen før han kom etter. Siden Jørgen er i overkant opptatt av babyer om dagen, så fikk han det da for seg at Oliver var en baby. Så hele tida mens vi var der, så gikk han rundt og sa baby og pekte på Oliver. Etter litt kake og litt kos, så ble Oliver mer varm i trøya, og leken gikk i sin vante trall. Kanskje litt amputert siden vi var så mange voksne som satt der og skravlet, men de lekte og koste seg som de pleier.

Det er jo veldig artig å se de to sammen, for de har jo fulgt hverandre siden Jørgen var 10 uker, og Oliver et par måneder eldre. Så det er gøy å se hvordan de utvikler seg og vokser, og hvordan den lille aldersforskjellen blir mindre og mindre for hver gang de møtes. De kan virkelig være et radarpar når de først bestemmer seg for det. Og de har en måte å forstå hverandre på, som jeg tror vi voksne bare kan være misunnelige på. Utrolig søte begge to.



lørdag 11. juli 2015

Koselige dager.

Denne uka her har gått fra ekstremt stille, til mer livlig og tilbake til stille igjen før jeg rakk å blunke omtrent. Siden mamma er syk med en forkjølese for tida, så har jeg og Oliver holdt oss hjemme denne uka. Har lite lyst til å bli syke nå. Så mandagen, tirsdagen og halve onsdagen gikk med til en heller rolig hverdag her hjemme. Kos, litt ekstra søvn og leking. På onsdags morgen, så reiste vi en tur innom jobben til Lars, da han hadde blitt etterlyst av noen der. Oliver synes det var så stas å få hilse på alle som var der, løpe i gangene og bølle som han best kan.

Dessverre så var onsdag også en dag med mye frustrasjon. For etter å ha hatt bilen hjemme her i noen uker, så begynte den hersens airbaglampa å lyse igjen. Dette er 8. gangen og nå ba vi om å få ny bil. Automobilkompaniet har sendt inn papirene de har til Nissan, så nå venter vi på deres respons om hva som skjer videre. Akkurat nå er vi bare drittlei hele bilstyret, så vi håper vi får ny bil. I følge kjøpsloven, så skal vi jo det etter tre ganger inn med samme feil, men de virker ikke så villige at det gjør noe, så får bare se. Vi fikk nå i hvert fall leiebil igjen fram til saken er avgjort.

Vi dro rett fra Automobilkompaniet til togstasjonen, hvor vi hentet Victoria. Det ble bestemt forrige helg at hun skulle komme en tur på besøk til oss. Og jeg må si at jeg faktisk synes dette var de beste dagene med henne på en evighet! Jeg vet ikke om det er fordi Lars jobbet, så vi fikk litt mer jentetid, eller om det er fordi jeg er på en bedre plass psykisk enn jeg har vært tidligere. Men jeg storkoste meg fram til hun måtte dra i går ettermiddag. Vi var på Gulskogen for shopping, slappet av, drev med fargelegging, skravla og tida bare løp i fra meg. Så håper ikke det blir så alt for lenge til neste gang altså!

Nå er det helg, og vi har hatt en rolig lørdag siden jeg våknet i morges med en mage som mildt sagt ikke var samarbeidsvillig. Så bortsett fra å handle mat, så har vi hatt en rolig og sløv dag her hjemme. Oliver har vært så fornøyd med å ha pappaen sin hjemme, og har lekt og vært som en klegg på Lars i hele dag. Han hadde ikke tid til å sove på dagen i dag en gang.


torsdag 2. juli 2015

Når drøm blir til virkelighet.

Jeg har til tider småledd av andre på min alder som blir som fjortiser så fort de ser Backstreet Boys eller andre lignende band fra tenårene. Men nå må jeg bare legge meg paddeflat og si at jeg forstår dem veldig veldig godt! I 1991, så ble jeg introdusert for Alice Cooper sin musikk av ei venninne som den gangen var fan. Jeg fant rimelig kjapt ut at dette var musikk for meg! Og siden, så har han vært med meg i større og mindre grad avhengig av hvor jeg har vært i livet. Men musikken hans har alltid hatt en stor betydning for meg.

Jeg har også alltid ønsket å se han live. Men siden jeg i 1991, var en liten drittunge på knappe 13 år, så var det ikke sjans i havet at jeg fikk komme inn på noen konsert med han, for han har alltid så vidt jeg vet, hatt 18 års grense. Så møtte jeg eksen, og forsvant inn i alt mulig annet rart, og det var bare ikke tid for konsert. I 2008, hadde vi faktisk billetter, jeg og Lars. Men siden vi fikk besøk fra familie i Tyskland samtidig, så solgte vi billettene, og det har jeg angret på siden. For etter det, har det gått slag i slag. Sykdom, graviditet, eller han har vært for langt unna når han har besøkt Norge.

Så da jeg i mars så at han kom til Oslo 1. juli, så var jeg rett på telefonen til Lars og hylte JEG SKAL!!!!! Og siden har jeg hatt nedtelling og vært helt i hundre så fort jeg har tenkt på det. Mamma og Vidar kom hit og passet Oliver, så vi fikk reist innover. Selv om jeg satt i bilen innover, så gikk det liksom ikke opp for meg at jeg faktisk skulle se han live. Endelig, etter 24 år! Jeg stod i køen, og enda skjønte jeg det ikke. Vi fant en god plass med god sikt til scenen, og jeg kjente sommerfuglene ble større og større for hvert minutt som gikk. Da han endelig kom på scenen, så gliste jeg fra øre til øre, og knappe 30 sekunder inn i første låta, så stor jeg der som den mest idiotiske fjortisen med tårer i øynene og var helt fortapt i det som foregikk foran meg.

1,5 time med konsert fløy forbi før jeg rakk å blunke og alt jeg klarte å tenke var at jeg ville ha mer! En ting er at jeg endelig, etter så mange år har fått sett et av mine største musikalske forbilder. Men jeg fikk også en helt ny respekt for han i går. Mannen er 67 år, og er så aktiv på scenen. Han leverer fra første til siste sekund av konserten, og du ser han virkelig trives med det han gjør, og at han liker publikumet foran seg. Det var rett og slett det sykeste, mest fantastiske jeg har vært borti av sånne ting. Og ja, det overgikk faktisk Pink Floyd i 1994. Og skal jeg være helt ærlig, så har jeg enda ikke landet ordentlig etter konserten.